Ukjente tårer

Dagen i dag har egentlig vært veldig snodig. Ikke at noen av de siste dagene har gitt noe som helst mening, men dagen i dag har vært veldig rar.

Startet dagen med å være aleine hjemme. Noe som var rett og slett deilig. Jeg takker alle som er her for meg og resten av familien 24/7. Det er godt å vite at det er noen der hvis jeg trenger noen å snakke med eller en skulder å gråte på, men noen ganger setter jeg også pris på å kunne være aleine og gjøre hva jeg vil. Snakke med meg sjøl, synge så høyt jeg vil, gråte og banne uten at noen trenger å gi meg trøstende blikk av medfølelse.
Onkel Kåre sin gitar var meget godt selskap og play of the day ble Lily Allan med "Not Fair".


Senere på dagen kom mamma sin kjæreste på besøk. De møttes etter at jeg dro til Australia, så jeg hadde ikke møtt mannen tidligere og viste forøvrig ikke noe om han.
Det jeg vet er at mamma har hengt opp 2 bilder av han i stua, har han som bakgrunnsbilde på pcen og at han gråter utrøstelig. Ut ifra dette kan man vel anta at han gjorde henne lykkelig og at hun gjorde han lykkelig også.
Er det noe jeg vil, så er det at mamma skulle/skal være lykkelig. Så lykkelig som overhode mulig.
Etter mange stille stunder, ukjente tårer på skuldra, lystenning (hvor også Turid var med) sitter jeg her igjen.
Ihvertfall deler av meg.
Hjernen min "ligger trolig igjen" i Australia. Det som er igjen er et hjerte som har det jævlig vondt uten at det helt vet hvorfor.

Jeg har også tatt av rosenkransen. Aldri vært noen sterk troende og må si at nå er det ihvertfall ikke mye gudetro igjen. Eneste grunnen jeg kan tenke meg at noen gud ville ta mammaen min fra meg, er at guden vil ha verdens vakreste for seg sjøl. Og vet du hva? En slik gud vil pokker ikke jeg være tilhenger av.


Tikk-takk. Hva venter du på? Tikk-takk.