Aleine

Jeg har så lyst til å være aleine. Skulle ønske folk i huset bare kunne ta seg en tur ut i et par timer eller noe. Da ville jeg chille foran tven, spille gitar og monge med snusen i leppa.

Men det skjer ikke. Det er jul og folk/far vil at jeg skal delta med vasking og julepynting. Vi skal være sammen i denne høytid, som er så spesiell og ikke minst i år, nå som alt er så "vanskelig". Veit du hva, det blir faen ikke noe bedre av at alle sier at "det er så vanskelig", det er viktig å sørge
og grine.
Hold kjeft! Jeg gjør faen hva jeg vil! Ja vist pokker er det tungt og helt forjævlig, men er det noe fasit svar på hva jeg skal måtte gjøre for at det skal bli bedre?!
Nei, jøss... Bare back off og gi meg litt frihet, litt pusterom.
Jeg likte ikke alt mas og kjas det var hos han far før mamma døde, og hva i alle dager er det som tilsier at jeg skal være så jævla begeistra for å være her nå?!
Jeg har enda mer grunn til å mislike det. Jeg har ikke lenger noe sted å stikke av til, ingen steder å gjemme seg.

Jeg vil ut, men på en annen måte føler jeg at det er "feil" å gå ut for shits and giggles nå. Derfor sitter jeg heller hjemme og super til Jack Daniels og tyrker. For det er så jævla mye bedre liksom...


Jenta savner mammaen sin masse, og det skal bli interessant å se hvordan resten av livet mitt blir.