I dag skal jeg treffe kjæresten til mamma. De traff hverandre etter at jeg dro til Australia, så de rakk bare være sammen i 3 mnd eller så. Mannen gråter utrøstelig på telefon, ble svært glad da vi sa det var greit at han leser et selskrevent dikt i begravelsen og virker rett og slett oppriktig knust. Og det er kanskje ikke så rart heller...
Kommer sikkert til grine ut siste rest når vi i dag spørr om han vil være med å bære kista.
For 1 år siden i dag vendte jeg nesa hjemover etter noen flotte dager i USA. På veien rota flyselskapene bort bagasjen min. Nå har jeg mer enn nok "bagasje"; SAS, kom å forsyn dere!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar