Jeg tror jeg angrer på at jeg dro.
Grunnen til å ta turen til andre siden av jordkloden var for å komme meg bort, lære mer om meg sjøl, bli voksen og kanskje finne en eller annen slags lykke.
Det gikk ganske bra ganske lenge. Jeg kom meg bort, lærte noe om meg sjøl også, på både godt og vondt. Om jeg ble så veldig mye mer voksen på 3 mnd vet jeg ikke, men begynte ihvertfall å føle meg litt mer uavhengig. Lykkelig? Vel, tilværelsen hadde absolutt sine høyder og ja, til tider tror jeg faktisk at jeg var ganske så lykkelig.
Høres kanskje ikke ut som om jeg har noen grunn til å angre? Fikk jo god uttelling på de "målene" jeg satte før jeg dro. Problemet er bare at det jeg følte de 3 mnd ikke betyr noe lenger. Ja, mamma ville trolig gått bort uansett, men da hadde jeg ihvertfall sett henne løpet av de siste 3 mnd hun fortsatt var her, istedet for å suse rundt møkkings i Australia i håpe om å "finne meg sjøl".
Fucking hell.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar