DØDEN
DØDEN
SKAL DU HETE
FOR DU TOK MIN BESTE VENN
Velkommen
2010
torsdag 31. desember 2009
mandag 28. desember 2009
Adolf
Da er det en katt mindre i huset. Far var veldig alright og gikk med på å ha to katter. Vi valgte gamlinga Miss og Sussi som vi har hatt i 13 år. Kanskje litt feil vurdering siden Adolf antakeligvis har lengre igjen og siden han har blitt slik en fin katt... Men det var liksom det med hvilke katter man faktisk har blitt mest kjent og glad i.
Skal dog sies at mamma hadde gjort en god jobb med Adolf. Blitt en fin, fin katt etter å ha vært "uteligger" gudene vet hvor lenge!
Null problem å ha han i buret ned til dyrlegen og null stress å sette bedøvelsesmiddelet som fikk han til å sovne før sprøyta med "ta-livet-middel" ble satt.
Skulle gjerne latt katta leve, fordi det suger at han må bøte med livet fordi mat-mor døde, men slik måtte det bli. Han tassa rundt aleine nede hos mamma, slept ut på mårra'n og inn igjen på kvelden. Kanpt noe kos og begynte mer eller mindre å gjøre faen hva han ville inne.
Det er egentlig litt skremmende hvor sykt avslappa forhold jeg har fått til døden. Jeg skal ikke påstå at jeg syntes det var gøy å se pus sovne inn, men det var liksom ikke noe stress heller. Det er bare enda en som
"må gå".
Ikke bryr jeg meg stor om jeg lever eller dør lenger heller. Jeg ønsker ikke å dø, men jeg er ikke redd.
Søte puseladden er ikke mer, men jeg håper han har det riktig så bra hvor enn han er!
Skal dog sies at mamma hadde gjort en god jobb med Adolf. Blitt en fin, fin katt etter å ha vært "uteligger" gudene vet hvor lenge!
Null problem å ha han i buret ned til dyrlegen og null stress å sette bedøvelsesmiddelet som fikk han til å sovne før sprøyta med "ta-livet-middel" ble satt.
Skulle gjerne latt katta leve, fordi det suger at han må bøte med livet fordi mat-mor døde, men slik måtte det bli. Han tassa rundt aleine nede hos mamma, slept ut på mårra'n og inn igjen på kvelden. Kanpt noe kos og begynte mer eller mindre å gjøre faen hva han ville inne.
Det er egentlig litt skremmende hvor sykt avslappa forhold jeg har fått til døden. Jeg skal ikke påstå at jeg syntes det var gøy å se pus sovne inn, men det var liksom ikke noe stress heller. Det er bare enda en som
"må gå".
Ikke bryr jeg meg stor om jeg lever eller dør lenger heller. Jeg ønsker ikke å dø, men jeg er ikke redd.
Søte puseladden er ikke mer, men jeg håper han har det riktig så bra hvor enn han er!
søndag 27. desember 2009
Mimring
Sitter å ser på bilder fra Australia og noen Nederland turer. Helsike, så lykkelig jeg egentlig var. Hvorfor kunne det ikke bare bli sånn for bestanding? Ihvertfall litt lenger og ikke endt opp helt nederst på stigen på et lite blunk? Jeg smiler på så si alle bildene, og det er ikke just for show. Det var faktisk slik jeg følte det.
Jeg var ute å så verden, med god samvittighet. Jeg viste at når jeg kom tilbake ville ting være som før. Jeg ville forhåpentligvis ha forandra meg og tatt med meg noen av den positiviteten hjem, men det hjemme skulle liksom være det samme.
Mamma skulle ikke bli borte.
Det var ikke slik ting var ment.
Smiler fortsatt, men nå føles det ikke naturlig. Nå er det just for show, og kommer det et smil som ikke er det, så føles faen meg det feil og.
Det gjør så jævla vondt.
Jeg var ute å så verden, med god samvittighet. Jeg viste at når jeg kom tilbake ville ting være som før. Jeg ville forhåpentligvis ha forandra meg og tatt med meg noen av den positiviteten hjem, men det hjemme skulle liksom være det samme.
Mamma skulle ikke bli borte.
Det var ikke slik ting var ment.
Smiler fortsatt, men nå føles det ikke naturlig. Nå er det just for show, og kommer det et smil som ikke er det, så føles faen meg det feil og.
Det gjør så jævla vondt.
lørdag 26. desember 2009
Julaften og slik
Julaften gikk rolig for seg hos mormor.
God mat og grei stemning. Kunne klart meg uten bitchinga til mormor, men hu har det vel ikke så lett hu heller. Dama til han far kom ikke nedover til Gjøvik, noe som egentlig var like greit. Det føltes merkelig nok at han var hos mormor.
Julaften var koslig og sær, og syk tanke at mamma aldri kommer til å være sammen med oss mer.
Julelunsj/middag hos familien Strøm 1.dag. Jeg har aldri likt sånne selskaper. Føler liksom at det "forventes" noe av deg. Tror aldri jeg har vært med sjøl, untatt på bursdagen til tante da absolutt alle var møkkings...
I år var der enda mer sært, fordi folk kommer bort til deg å sier at de har vondt av oss og... Ja, det er liksom bare skikkelig merkelig.
Fille-onkel overraska stort. Han har alltid vært veldig koslig, men denne gangen var han ordentlig alright å prate med. Mor hans døde også par dager før jul. Hu var gammal og skræll, og de viste at hu skulle dø, så det ble jo litt annerledes. Og de har aldri hatt noe godt forhold fordi hu var skikkelig gørr som mor. Trodde det skulle bli rart å prate med han om sånne ting, men det var veldig sweet.
Unnskyldning for å rømme derfra i åtte tia var at Sara kom til Gjøvik for shits and giggles. Søskenbarnet mitt og typen hennes ble med hjem til oss for "vorsing".
Bælja tyrker, jack and coke og ble riktig så godt humør. Ihvertfall Sara og jeg.
Taxi ned til Gjøvik hvor vi besøkte Vegar og Jeanette. Jeanette var allerede ute, men Vegar var en bra vert. Fikk servert cognac og noe greier. Han drakk til den store gullmedaljen, og ble hengende over vasken.
Stakk til byen hvor vi suste rundt. Traff noen kamerater av Lars Espen og hadde det riktig så koslig!
Husker egentlig jævla lite av hva vi dreiv med, men kom oss da hjem.
Sweet å gå ut på Gjøvik og ha god stemning for engangsskyld!
Faen, jeg er mongo nå.
Nytt crush, denne gangen Paul Anka...
God mat og grei stemning. Kunne klart meg uten bitchinga til mormor, men hu har det vel ikke så lett hu heller. Dama til han far kom ikke nedover til Gjøvik, noe som egentlig var like greit. Det føltes merkelig nok at han var hos mormor.
Julaften var koslig og sær, og syk tanke at mamma aldri kommer til å være sammen med oss mer.
Julelunsj/middag hos familien Strøm 1.dag. Jeg har aldri likt sånne selskaper. Føler liksom at det "forventes" noe av deg. Tror aldri jeg har vært med sjøl, untatt på bursdagen til tante da absolutt alle var møkkings...
I år var der enda mer sært, fordi folk kommer bort til deg å sier at de har vondt av oss og... Ja, det er liksom bare skikkelig merkelig.
Fille-onkel overraska stort. Han har alltid vært veldig koslig, men denne gangen var han ordentlig alright å prate med. Mor hans døde også par dager før jul. Hu var gammal og skræll, og de viste at hu skulle dø, så det ble jo litt annerledes. Og de har aldri hatt noe godt forhold fordi hu var skikkelig gørr som mor. Trodde det skulle bli rart å prate med han om sånne ting, men det var veldig sweet.
Unnskyldning for å rømme derfra i åtte tia var at Sara kom til Gjøvik for shits and giggles. Søskenbarnet mitt og typen hennes ble med hjem til oss for "vorsing".
Bælja tyrker, jack and coke og ble riktig så godt humør. Ihvertfall Sara og jeg.
Taxi ned til Gjøvik hvor vi besøkte Vegar og Jeanette. Jeanette var allerede ute, men Vegar var en bra vert. Fikk servert cognac og noe greier. Han drakk til den store gullmedaljen, og ble hengende over vasken.
Stakk til byen hvor vi suste rundt. Traff noen kamerater av Lars Espen og hadde det riktig så koslig!
Husker egentlig jævla lite av hva vi dreiv med, men kom oss da hjem.
Sweet å gå ut på Gjøvik og ha god stemning for engangsskyld!
Faen, jeg er mongo nå.
Nytt crush, denne gangen Paul Anka...
torsdag 24. desember 2009
Julestjerne
I fjor kjøpte mamma "Reisen til julestjernen" på dvd til meg på lille julaften og vi så den sammen på julaften.
Julestjerne, bli hos meg!
Det er godt å se deg skinne
Du må aldri mer forsvinne
Aldri glemme meg
onsdag 23. desember 2009
Aleine
Jeg har så lyst til å være aleine. Skulle ønske folk i huset bare kunne ta seg en tur ut i et par timer eller noe. Da ville jeg chille foran tven, spille gitar og monge med snusen i leppa.
Men det skjer ikke. Det er jul og folk/far vil at jeg skal delta med vasking og julepynting. Vi skal være sammen i denne høytid, som er så spesiell og ikke minst i år, nå som alt er så "vanskelig". Veit du hva, det blir faen ikke noe bedre av at alle sier at "det er så vanskelig", det er viktig å sørge
og grine.
Hold kjeft! Jeg gjør faen hva jeg vil! Ja vist pokker er det tungt og helt forjævlig, men er det noe fasit svar på hva jeg skal måtte gjøre for at det skal bli bedre?!
Nei, jøss... Bare back off og gi meg litt frihet, litt pusterom.
Jeg likte ikke alt mas og kjas det var hos han far før mamma døde, og hva i alle dager er det som tilsier at jeg skal være så jævla begeistra for å være her nå?!
Jeg har enda mer grunn til å mislike det. Jeg har ikke lenger noe sted å stikke av til, ingen steder å gjemme seg.
Jeg vil ut, men på en annen måte føler jeg at det er "feil" å gå ut for shits and giggles nå. Derfor sitter jeg heller hjemme og super til Jack Daniels og tyrker. For det er så jævla mye bedre liksom...
Jenta savner mammaen sin masse, og det skal bli interessant å se hvordan resten av livet mitt blir.
Men det skjer ikke. Det er jul og folk/far vil at jeg skal delta med vasking og julepynting. Vi skal være sammen i denne høytid, som er så spesiell og ikke minst i år, nå som alt er så "vanskelig". Veit du hva, det blir faen ikke noe bedre av at alle sier at "det er så vanskelig", det er viktig å sørge
og grine.
Hold kjeft! Jeg gjør faen hva jeg vil! Ja vist pokker er det tungt og helt forjævlig, men er det noe fasit svar på hva jeg skal måtte gjøre for at det skal bli bedre?!
Nei, jøss... Bare back off og gi meg litt frihet, litt pusterom.
Jeg likte ikke alt mas og kjas det var hos han far før mamma døde, og hva i alle dager er det som tilsier at jeg skal være så jævla begeistra for å være her nå?!
Jeg har enda mer grunn til å mislike det. Jeg har ikke lenger noe sted å stikke av til, ingen steder å gjemme seg.
Jeg vil ut, men på en annen måte føler jeg at det er "feil" å gå ut for shits and giggles nå. Derfor sitter jeg heller hjemme og super til Jack Daniels og tyrker. For det er så jævla mye bedre liksom...
Jenta savner mammaen sin masse, og det skal bli interessant å se hvordan resten av livet mitt blir.
mandag 21. desember 2009
Roy Orbison
Pakke fra Nederland i går. Jeg elsker Roy Orbison. Kanskje patetisk, men er det noe som hjelper i tunge tider så er det Orbison. Flotte sanger, alright å se på og ikke minst et forbilde med tanke på hvordan man skal tankle ting når det går til helvete.
Han mista kona si, to sønner og broren sin. Men ble han et vrak av den grunn? Kan jo tenkes at hjertet sleit med tapene resten av livet, men han ga ikke opp.
Sover dårlig om natta. Det kan nok tenkes at er fordi jeg sover hos mormor. Uvante omgivelser. Skal være godt å sove i sin egen seng i natta sammen med katta.
Var på trening, og det virker som formen ikke blir noe bedre (ikke at jeg legger ned så veldig mange timer med trening i uka heller...). Men det gjør ikke noe. Det er greit å trene.
Fucking hell, god natt.
Han mista kona si, to sønner og broren sin. Men ble han et vrak av den grunn? Kan jo tenkes at hjertet sleit med tapene resten av livet, men han ga ikke opp.
Sover dårlig om natta. Det kan nok tenkes at er fordi jeg sover hos mormor. Uvante omgivelser. Skal være godt å sove i sin egen seng i natta sammen med katta.
Var på trening, og det virker som formen ikke blir noe bedre (ikke at jeg legger ned så veldig mange timer med trening i uka heller...). Men det gjør ikke noe. Det er greit å trene.
Fucking hell, god natt.
søndag 20. desember 2009
Ingenting
Det har vært en alright dag som (u)heldigvis ender med fyll.
Om det ender med fyll eller noe annet er nå meget klart for meg at betyr ingenting.
Man drikker seg full og tror at man kan flykte fra noe, men det kan man ikke. Livet, universet eller hva faen det er som driver gjøn med meg har rævkjørt meg så til de grader og jeg bryr meg strengttatt ikke lenger.
Ikke lenger om fyll, Gjøvik by, dansing, sanger, morsomme folk i helvetes (kald) taxi-kø.
Dra til helvete med alt sammen. Jeg skal vinke adjø med langefinger'n i været.
Jeg bryr meg ikke.
2009; du har tatt alt. Det absolutte alt som noen gang betydde noe for meg, så kom igjen. Restene av 2009, og 2010; det er ikke mye igjen, men hvis du tørr...
KOM IGJEN! Hit me with your fucking best shot, cause I'm still standing!
Om det ender med fyll eller noe annet er nå meget klart for meg at betyr ingenting.
Man drikker seg full og tror at man kan flykte fra noe, men det kan man ikke. Livet, universet eller hva faen det er som driver gjøn med meg har rævkjørt meg så til de grader og jeg bryr meg strengttatt ikke lenger.
Ikke lenger om fyll, Gjøvik by, dansing, sanger, morsomme folk i helvetes (kald) taxi-kø.
Dra til helvete med alt sammen. Jeg skal vinke adjø med langefinger'n i været.
Jeg bryr meg ikke.
2009; du har tatt alt. Det absolutte alt som noen gang betydde noe for meg, så kom igjen. Restene av 2009, og 2010; det er ikke mye igjen, men hvis du tørr...
KOM IGJEN! Hit me with your fucking best shot, cause I'm still standing!
fredag 18. desember 2009
Gi meg fri i (morgen) kveld
Jula setter inn for alvor, ihvertfall her i heimen. Rota frem plasttreet på loftet hos mormor og fikk den flotte oppgave å rette ut kvist og kvast, sette på lys og pynte det. Er vel kanskje litt tidlig enda, men samma det! Greit å få det gjort.
Avklart at vi skal tilbringe julaften her. Det kommer til å bli ganske hinsides og ganske sært, tror jeg. Eneste som mangler da er at dama til pappa kommer også.
Tenk deg det, mine foreldre ble skilt for 17 år siden, og etter det har naturlignok ikke min far hatt så mye å gjøre med min mormor og nå skal vi plutselig alle feire jul sammen. Det er jo i seg selv ikke så snodig, siden han er faren vår, men om han drar med dama si hit også... Satan, da blir det snodig!!!
Men, whatever. Viktigste er vel tross alt at mormor ikke sitter aleine her borte i "svingen".
Så håndballkamp. Russland var rett og slett for gode, og Norge var for dårlig. Ingen tvil om det.
På siden har jeg lest Nazi-Knut for fult. Jeg har rett og slett vondt for å legge fra meg "Sult". Det mest irriterende er at jeg ikke vet hvorfor jeg ikke klarer å legge den fra meg! Det er forsåvidt en bra skrevet bok, men helsike. Den er... Ja, ikke vanligvis en bok jeg ville lest. Jeg bare MÅ finne ut hva som skjer med den sulte som går rundt i Kristiania.
Avklart at vi skal tilbringe julaften her. Det kommer til å bli ganske hinsides og ganske sært, tror jeg. Eneste som mangler da er at dama til pappa kommer også.
Tenk deg det, mine foreldre ble skilt for 17 år siden, og etter det har naturlignok ikke min far hatt så mye å gjøre med min mormor og nå skal vi plutselig alle feire jul sammen. Det er jo i seg selv ikke så snodig, siden han er faren vår, men om han drar med dama si hit også... Satan, da blir det snodig!!!
Men, whatever. Viktigste er vel tross alt at mormor ikke sitter aleine her borte i "svingen".
Så håndballkamp. Russland var rett og slett for gode, og Norge var for dårlig. Ingen tvil om det.
På siden har jeg lest Nazi-Knut for fult. Jeg har rett og slett vondt for å legge fra meg "Sult". Det mest irriterende er at jeg ikke vet hvorfor jeg ikke klarer å legge den fra meg! Det er forsåvidt en bra skrevet bok, men helsike. Den er... Ja, ikke vanligvis en bok jeg ville lest. Jeg bare MÅ finne ut hva som skjer med den sulte som går rundt i Kristiania.
torsdag 17. desember 2009
Tikk-takk
Dagen i dag har faktisk gått ganske fort. Sov noget bedre i dag og sto opp til dekket frokostbord.
Dro på sykehuset med mormor og besøkte søstra hennes, Europris og opp igjen til pappa. Chilla foran tven med gitaren. Play of the day; "First of the gang to die" - Morrissey. Lapskausmiddag hos bestemor og bestefar. God middag.
Pepperkakebaking hos Turid og Nora på kvelden. Jævla mye deig, noe som da selvfølgelig resulterte i jævla mye kjevling og pepperkaker... Turid er veldig koslig og selv om jeg syntes det er stress å være med folk og late som jeg bryr meg, så gikk det veldig greit. Uansett godt av å komme meg ut og sosialisere meg litt...
I mårra er det fredag og 3 uker siden jeg har drøkki bemerkelsesverdige mengder alkohol. Det er både godt og crazy å tenke på. Jeg er tørst som et helvete og det er ingen fotballtrening i mårra som kan holde meg unna flaska. Men jeg skal klare å holde det til lørdag når kompisa kommer på besøk.
Skal dog prøve å gå inn i helga med ikke så alt for store forhåpninger. Sjansen for at det blir San Marino tilstander er stor, og den er kjei hvis man er ladd for en helsikas positiv opplevelse ute på byen.
Nå skal jeg kickback med "Sult" av Knut Hamsun. Ja, du leste rett. Jeg har helt frivillig og på eget initiativ begitt meg ut på å lese en bok av Nazi-Knut.
Dro på sykehuset med mormor og besøkte søstra hennes, Europris og opp igjen til pappa. Chilla foran tven med gitaren. Play of the day; "First of the gang to die" - Morrissey. Lapskausmiddag hos bestemor og bestefar. God middag.
Pepperkakebaking hos Turid og Nora på kvelden. Jævla mye deig, noe som da selvfølgelig resulterte i jævla mye kjevling og pepperkaker... Turid er veldig koslig og selv om jeg syntes det er stress å være med folk og late som jeg bryr meg, så gikk det veldig greit. Uansett godt av å komme meg ut og sosialisere meg litt...
I mårra er det fredag og 3 uker siden jeg har drøkki bemerkelsesverdige mengder alkohol. Det er både godt og crazy å tenke på. Jeg er tørst som et helvete og det er ingen fotballtrening i mårra som kan holde meg unna flaska. Men jeg skal klare å holde det til lørdag når kompisa kommer på besøk.
Skal dog prøve å gå inn i helga med ikke så alt for store forhåpninger. Sjansen for at det blir San Marino tilstander er stor, og den er kjei hvis man er ladd for en helsikas positiv opplevelse ute på byen.
Nå skal jeg kickback med "Sult" av Knut Hamsun. Ja, du leste rett. Jeg har helt frivillig og på eget initiativ begitt meg ut på å lese en bok av Nazi-Knut.
tirsdag 15. desember 2009
Australia
Jeg tror jeg angrer på at jeg dro.
Grunnen til å ta turen til andre siden av jordkloden var for å komme meg bort, lære mer om meg sjøl, bli voksen og kanskje finne en eller annen slags lykke.
Det gikk ganske bra ganske lenge. Jeg kom meg bort, lærte noe om meg sjøl også, på både godt og vondt. Om jeg ble så veldig mye mer voksen på 3 mnd vet jeg ikke, men begynte ihvertfall å føle meg litt mer uavhengig. Lykkelig? Vel, tilværelsen hadde absolutt sine høyder og ja, til tider tror jeg faktisk at jeg var ganske så lykkelig.
Høres kanskje ikke ut som om jeg har noen grunn til å angre? Fikk jo god uttelling på de "målene" jeg satte før jeg dro. Problemet er bare at det jeg følte de 3 mnd ikke betyr noe lenger. Ja, mamma ville trolig gått bort uansett, men da hadde jeg ihvertfall sett henne løpet av de siste 3 mnd hun fortsatt var her, istedet for å suse rundt møkkings i Australia i håpe om å "finne meg sjøl".
Fucking hell.
Grunnen til å ta turen til andre siden av jordkloden var for å komme meg bort, lære mer om meg sjøl, bli voksen og kanskje finne en eller annen slags lykke.
Det gikk ganske bra ganske lenge. Jeg kom meg bort, lærte noe om meg sjøl også, på både godt og vondt. Om jeg ble så veldig mye mer voksen på 3 mnd vet jeg ikke, men begynte ihvertfall å føle meg litt mer uavhengig. Lykkelig? Vel, tilværelsen hadde absolutt sine høyder og ja, til tider tror jeg faktisk at jeg var ganske så lykkelig.
Høres kanskje ikke ut som om jeg har noen grunn til å angre? Fikk jo god uttelling på de "målene" jeg satte før jeg dro. Problemet er bare at det jeg følte de 3 mnd ikke betyr noe lenger. Ja, mamma ville trolig gått bort uansett, men da hadde jeg ihvertfall sett henne løpet av de siste 3 mnd hun fortsatt var her, istedet for å suse rundt møkkings i Australia i håpe om å "finne meg sjøl".
Fucking hell.
mandag 14. desember 2009
Løp for livet!
Var på trening i kveld. Det var veldig greit egentlig. Synd at det er så få av de gamle Gjøvik spillerne igjen tho, men en gammal Gjøvik trener hadde vendt tilbake. Ikke at det ble helt det samme, men...
Allerede etter pasningsøvelsen var kondisjonsøkta over for min del, og da vi skulle spille fire mot fire var jeg egentlig ganske ferdig. Ikke i mitt livs beste form hverken fysisk eller psykisk, men som sagt var det alright å trene.
Jeg har usaklig vondt i hue om dagen. Er det ikke nok med at hjerte har det vondt, hæ?
Come on! Bring it on, you son of a bitch!
Allerede etter pasningsøvelsen var kondisjonsøkta over for min del, og da vi skulle spille fire mot fire var jeg egentlig ganske ferdig. Ikke i mitt livs beste form hverken fysisk eller psykisk, men som sagt var det alright å trene.
Jeg har usaklig vondt i hue om dagen. Er det ikke nok med at hjerte har det vondt, hæ?
Come on! Bring it on, you son of a bitch!
Regrets
Fucking hell, har ikke en dritt å gjøre og da begynner tankene å snurre.
Dagens er alt jeg angrer på.
Positive er jo at det egentlig ikke er så vansklig å gjøre noe med det. Er tross alt bare å bestille kjøretime og komme i gang!
Så hvorfor gjør jeg det ikke?
Fordi jeg er redd. Har øvelseskjørt hjemme før, men det er lenge siden nå og det var med mamma. Jeg liker ikke å ta fatt på oppgaver jeg vet jeg ikke er god på og som kan sette andres liv i fare. Nå har jeg heller ingen å øvelseskjøre med hjemme heller.
Pokker, at jeg ikke har lappen gjør meg helt beaten og jeg må gjøre noe med det.
At jeg dro til Australia er jo også noe av grunnen til at jeg ikke studerer.
Angrer jeg på det?
Både ja og nei. Mange ting hadde vært veldig annerledes om jeg ikke hadde dratt...
Fuck, jeg hater at valga mine blir jallah og at de kommer tilbake og rævkjører meg så til de grader.
Dagens er alt jeg angrer på.
- At jeg ikke har tatt lappen
Positive er jo at det egentlig ikke er så vansklig å gjøre noe med det. Er tross alt bare å bestille kjøretime og komme i gang!
Så hvorfor gjør jeg det ikke?
Fordi jeg er redd. Har øvelseskjørt hjemme før, men det er lenge siden nå og det var med mamma. Jeg liker ikke å ta fatt på oppgaver jeg vet jeg ikke er god på og som kan sette andres liv i fare. Nå har jeg heller ingen å øvelseskjøre med hjemme heller.
Pokker, at jeg ikke har lappen gjør meg helt beaten og jeg må gjøre noe med det.
- At jeg ikke studerer og får meg en utdannelse
At jeg dro til Australia er jo også noe av grunnen til at jeg ikke studerer.
Angrer jeg på det?
Både ja og nei. Mange ting hadde vært veldig annerledes om jeg ikke hadde dratt...
Fuck, jeg hater at valga mine blir jallah og at de kommer tilbake og rævkjører meg så til de grader.
søndag 13. desember 2009
Lyspunkt
Lite lys i tunnel!
Far har gått med på å ta to av tre katter inn i varmen, noe jeg er veldig takknemlig for siden jeg vet at han ikke er så veldig begeistret for katter. Etter at de kom i hus er det tydlig at han ikke hater de firbeinte pelsdottene, men at han ikke er direkte glad i de heller. Som sagt; jeg er veldig takknemlig, for de to gamlinga på 14 år betyr veldig mye for meg.
Det var noe hassel å få de opp hit. Miss var overhode ikke interessert i å være i bur, heller ikke å sitte på fanget mens vi kjørt oppe. Med Sussi gikk noe lettere. Litt jamring mens hun satt på fanget, men holdt seg ihvertfall ganske i ro. Miss ble med Lars Espen opp. Han er litt mer drifting og driter i om katta blir litt loco.
Første timene var det tydlig at de syntes det var rart å komme til et helt nytt sted etter et ganske langt liv i de samme omgivelse nede hos mamma, men de fant seg etterhvert mer til rette, og flata ut i hver sin sofa.
Dette tror jeg jaggu meg at skal gå bra!
Lyset i tunnel er kun en stearinlys tho. Det blafrer og er på nærenippet til å slukke flere ganger. Da jeg kom på hvorfor kattene i det heletatt måtte forflyttes opp hit, kom jeg fort ikke bare ned på bakken igjen, men et godt stykke under...
Sara kom på besøk på kveld. Alright å bare chille og ta en rånerunde i Gjøvik. Ikke direkte mye liv ute på Gjøvik klokka ti på en lørdagskveld, men var greit å sondere det gode, gamle, kjente terrenget.
I seng klokka tolv med Sussi i fotenden av senga.
Far har gått med på å ta to av tre katter inn i varmen, noe jeg er veldig takknemlig for siden jeg vet at han ikke er så veldig begeistret for katter. Etter at de kom i hus er det tydlig at han ikke hater de firbeinte pelsdottene, men at han ikke er direkte glad i de heller. Som sagt; jeg er veldig takknemlig, for de to gamlinga på 14 år betyr veldig mye for meg.
Det var noe hassel å få de opp hit. Miss var overhode ikke interessert i å være i bur, heller ikke å sitte på fanget mens vi kjørt oppe. Med Sussi gikk noe lettere. Litt jamring mens hun satt på fanget, men holdt seg ihvertfall ganske i ro. Miss ble med Lars Espen opp. Han er litt mer drifting og driter i om katta blir litt loco.
Første timene var det tydlig at de syntes det var rart å komme til et helt nytt sted etter et ganske langt liv i de samme omgivelse nede hos mamma, men de fant seg etterhvert mer til rette, og flata ut i hver sin sofa.
Dette tror jeg jaggu meg at skal gå bra!
Lyset i tunnel er kun en stearinlys tho. Det blafrer og er på nærenippet til å slukke flere ganger. Da jeg kom på hvorfor kattene i det heletatt måtte forflyttes opp hit, kom jeg fort ikke bare ned på bakken igjen, men et godt stykke under...
Sara kom på besøk på kveld. Alright å bare chille og ta en rånerunde i Gjøvik. Ikke direkte mye liv ute på Gjøvik klokka ti på en lørdagskveld, men var greit å sondere det gode, gamle, kjente terrenget.
I seng klokka tolv med Sussi i fotenden av senga.
fredag 11. desember 2009
Begravelse
Sto opp i 10 tia og følte vel egentlig at det var hvilken som helst annen dag, selv om jeg viste at det aldri i verden kom til å bli som andre dager. Hendelsesforløpet frem til klokka to er egentlig ikke noe å nevne.
Svart fra topp til tå dro vi til kapellet. Trodde vi skulle være de første som kom, men slik ble det ikke. Utenfor hadde folk begynt å samle seg. Kondolanser og tårer kom. Tårene var det mest jeg som sto for.
Familie på fremste benk til venstre, hvor jeg skulle ønske at en stolene ikke var beregnet på meg. But than again, hadde den ikke vært det, hadde jeg aldri vært dattera til verdenes flotteste mamma.
Begravelsen gikk greit for seg og jeg håper mamma også ble fornøyd. Vi hadde i hvertfall prøvd å gjøre ting i samsvar med "hennes ånd".
Det var veldig bevegende når "No Matter What" ble fremført. Dette er sangen mamma alltid har sagt at hun vil ha begravelsen sin. Knakk helt, noe som var både godt og vondt på samme tid.
Kista skulle bæres ut, noe jeg er glad jeg ble med på. Det var meg en stor ære og "tilfredstillelse" å bære mammaen sin på en av hennes siste reiser. Tårene umulig å stoppe og det var vondt å se bilen dra av sted opp til krematoriet.
Plutselig sto jeg i enden av en eller annen slags "kondolansekø". Folk jeg kjenner og folk jeg ikke har peiling på hvem er kom bort med tårer i øynene, ei hånd, en klem, ei skulder å gråte på.Tårene kunne ikke stoppes. Jeg dreit rett og slett i det. Beklager hvis jeg gjorde noen ubekvem med omfanelser og til de som måtte komme hjem med snørr på jakkekragen...
Samling etterpå med nærmeste familie. Mer grining for min del og jeg satt egentlig bare der. Tom og en følelse av å være urettferdig behandlet.
Hjertet er fullstendig i villredet. Det har det jævlig vondt, men fortsetter sin tapre kamp og slår fortsatt.
Jenta elsker mammaen sin og det kommer aldri til å forandre seg. Jeg skal ta med alt jeg har lært fra verdens flotteste menneske, ta fatt på et nytt kapittel i livet, gjøre det beste ut av det både for meg selv og de rundt meg og håpe at mamma blir stolt av meg.
Dette er et innlegg jeg skulle ønske ble bra, for dette er uten tvil den tristeste dagene i livet mitt, men jeg klarer ikke skildre følelsen. Kanskje en annen dag...
In The Real World - Roy Orbison
We'll Take The Night - Roy Orbison
Til slutt, ikke minst, men absolutt den sangen som får meg til å grine mest...
No Matter What - Boyzone
Svart fra topp til tå dro vi til kapellet. Trodde vi skulle være de første som kom, men slik ble det ikke. Utenfor hadde folk begynt å samle seg. Kondolanser og tårer kom. Tårene var det mest jeg som sto for.
Familie på fremste benk til venstre, hvor jeg skulle ønske at en stolene ikke var beregnet på meg. But than again, hadde den ikke vært det, hadde jeg aldri vært dattera til verdenes flotteste mamma.
Begravelsen gikk greit for seg og jeg håper mamma også ble fornøyd. Vi hadde i hvertfall prøvd å gjøre ting i samsvar med "hennes ånd".
Det var veldig bevegende når "No Matter What" ble fremført. Dette er sangen mamma alltid har sagt at hun vil ha begravelsen sin. Knakk helt, noe som var både godt og vondt på samme tid.
Kista skulle bæres ut, noe jeg er glad jeg ble med på. Det var meg en stor ære og "tilfredstillelse" å bære mammaen sin på en av hennes siste reiser. Tårene umulig å stoppe og det var vondt å se bilen dra av sted opp til krematoriet.
Plutselig sto jeg i enden av en eller annen slags "kondolansekø". Folk jeg kjenner og folk jeg ikke har peiling på hvem er kom bort med tårer i øynene, ei hånd, en klem, ei skulder å gråte på.Tårene kunne ikke stoppes. Jeg dreit rett og slett i det. Beklager hvis jeg gjorde noen ubekvem med omfanelser og til de som måtte komme hjem med snørr på jakkekragen...
Samling etterpå med nærmeste familie. Mer grining for min del og jeg satt egentlig bare der. Tom og en følelse av å være urettferdig behandlet.
Hjertet er fullstendig i villredet. Det har det jævlig vondt, men fortsetter sin tapre kamp og slår fortsatt.
Jenta elsker mammaen sin og det kommer aldri til å forandre seg. Jeg skal ta med alt jeg har lært fra verdens flotteste menneske, ta fatt på et nytt kapittel i livet, gjøre det beste ut av det både for meg selv og de rundt meg og håpe at mamma blir stolt av meg.
Dette er et innlegg jeg skulle ønske ble bra, for dette er uten tvil den tristeste dagene i livet mitt, men jeg klarer ikke skildre følelsen. Kanskje en annen dag...
In The Real World - Roy Orbison
We'll Take The Night - Roy Orbison
Til slutt, ikke minst, men absolutt den sangen som får meg til å grine mest...
No Matter What - Boyzone
torsdag 10. desember 2009
One last time
Sovna seint i går og sov lenge i dagtidlig.
Var aleine store deler av formiddagen. Gikk i tv og gitarspilling. Play of the day er Johnny Cash sin versjon av Bruce Springsteen sin sang "Further on up the road".
Hanne Merete og Ole Kristian kom på en visitt i halv seks tia. Hadde med blomst og vi mimra noe om gamledager og... Ja, litt om alt og ingenting egentlig. Veldig koslig.
Dagens happening var turen ned fra sykehuset til kapellet med mamma.
Det var antakeligvis siste gangen jeg noen gang kommer til å se mammaen min igjen. (Litt usikker på om det er muligheter for å få se henne igjen i morgen.) Det hele er en helt jævlig og absurd følelse og situasjon.
Ikke tolk det her perverst, men jeg hadde så lyst til å legge meg ved siden av henne. Ikke nødvendigvis slå følge dit hvor hun nå enn er, men bare... Faen, det var, er, mammaen min for helvete. Jeg kommer aldri til å glemme eller noen gang igjen til å føle den sinsikt gode følelsen det er å få en god klem av mammaen sin.
Å stryke mamma over ansiktet en siste gang trodde jeg aldri i verden at skulle bli i en alder av 20 år.
Var aleine store deler av formiddagen. Gikk i tv og gitarspilling. Play of the day er Johnny Cash sin versjon av Bruce Springsteen sin sang "Further on up the road".
Hanne Merete og Ole Kristian kom på en visitt i halv seks tia. Hadde med blomst og vi mimra noe om gamledager og... Ja, litt om alt og ingenting egentlig. Veldig koslig.
Dagens happening var turen ned fra sykehuset til kapellet med mamma.
Det var antakeligvis siste gangen jeg noen gang kommer til å se mammaen min igjen. (Litt usikker på om det er muligheter for å få se henne igjen i morgen.) Det hele er en helt jævlig og absurd følelse og situasjon.
Ikke tolk det her perverst, men jeg hadde så lyst til å legge meg ved siden av henne. Ikke nødvendigvis slå følge dit hvor hun nå enn er, men bare... Faen, det var, er, mammaen min for helvete. Jeg kommer aldri til å glemme eller noen gang igjen til å føle den sinsikt gode følelsen det er å få en god klem av mammaen sin.
Å stryke mamma over ansiktet en siste gang trodde jeg aldri i verden at skulle bli i en alder av 20 år.
onsdag 9. desember 2009
Shopping og champagne
Eller var vel shopping og whiskey det ble.
Dagen starta med at mormor og Johnny kom på besøk i huset til mamma klokka 11, noe jeg syntes er lovlig tidlig. Ikke for å være negative, men hva er egentlig vitsen med å stå opp før man våkner av seg selv? Jeg mener, å sette på vekkerklokka, og gjøre dagen så lang som mulig virker ikke særlig nødvendig...
Mormor hadde enda ikke vært i huset etter at mamma gikk bort, og var nok litt nervøs. Det hele gikk dog ganske greit, og hu bekymra seg som vanlig mest for regninger og penger.
Resten av dagen har jeg vært med Sara. Var med til frisøren hvor det var greit å chille og snakke om litt av hvert.
Shopping på cc etterpå, hvor det også ble en tur innom polet.
Jeg er 20 og endelig gammal nok til å kjøpe hva hjertet måtte begjære, noe som egentlig føles helt feil. Når jeg var 19 følte jeg meg faktisk mer voksen og faktisk mer ansvarlig i forhold til alkohol enn nå. Det kan kanskje høres rart ut for de som kjenner meg og mitt alkoholforbruk når jeg var 19, men ja...
Jeg skal ikke male alt helt svart, for har tross alt vært mer eller mindre edru siden jeg kom hjem til Norge.
Kjøpte klær til begravelsen. Jeg hater å shoppe, jeg klarer ikke shoppe og når man i tillegg ikke har peiling på begravelses etikette gjør det ikke ting noe letter. Mamma har så si altid vært med når jeg har kjøpt klær til "spesielle" anledninger.
Det var godt å minnes det mamma alltid sa; pent skal det være, men viktigst av alt er at du skal føle deg komfortabel.
Endte opp med svart bukse, svart overdel (som er noget utringet og viser mer eller mindre deler av alt som er av tatovering, noe som gjør meg litt nervøs. But than again; de er en stor del av den jeg er, og om "gamlinga" ikke har annet å tenke på den dagen, bør de tenke over grunnen til at vi er der og hva som egentlig betyr noe) og noen svarte sko/støvletter.
Puh, lang dag egentlig. Det var alright å være med Sara og godt å bli ferdig med kleshandlinga før begravelse.
Nå tror jeg at jeg skal kick back med Jack Daniels.
Dagen starta med at mormor og Johnny kom på besøk i huset til mamma klokka 11, noe jeg syntes er lovlig tidlig. Ikke for å være negative, men hva er egentlig vitsen med å stå opp før man våkner av seg selv? Jeg mener, å sette på vekkerklokka, og gjøre dagen så lang som mulig virker ikke særlig nødvendig...
Mormor hadde enda ikke vært i huset etter at mamma gikk bort, og var nok litt nervøs. Det hele gikk dog ganske greit, og hu bekymra seg som vanlig mest for regninger og penger.
Resten av dagen har jeg vært med Sara. Var med til frisøren hvor det var greit å chille og snakke om litt av hvert.
Shopping på cc etterpå, hvor det også ble en tur innom polet.
Jeg er 20 og endelig gammal nok til å kjøpe hva hjertet måtte begjære, noe som egentlig føles helt feil. Når jeg var 19 følte jeg meg faktisk mer voksen og faktisk mer ansvarlig i forhold til alkohol enn nå. Det kan kanskje høres rart ut for de som kjenner meg og mitt alkoholforbruk når jeg var 19, men ja...
Jeg skal ikke male alt helt svart, for har tross alt vært mer eller mindre edru siden jeg kom hjem til Norge.
Kjøpte klær til begravelsen. Jeg hater å shoppe, jeg klarer ikke shoppe og når man i tillegg ikke har peiling på begravelses etikette gjør det ikke ting noe letter. Mamma har så si altid vært med når jeg har kjøpt klær til "spesielle" anledninger.
Det var godt å minnes det mamma alltid sa; pent skal det være, men viktigst av alt er at du skal føle deg komfortabel.
Endte opp med svart bukse, svart overdel (som er noget utringet og viser mer eller mindre deler av alt som er av tatovering, noe som gjør meg litt nervøs. But than again; de er en stor del av den jeg er, og om "gamlinga" ikke har annet å tenke på den dagen, bør de tenke over grunnen til at vi er der og hva som egentlig betyr noe) og noen svarte sko/støvletter.
Puh, lang dag egentlig. Det var alright å være med Sara og godt å bli ferdig med kleshandlinga før begravelse.
Nå tror jeg at jeg skal kick back med Jack Daniels.
tirsdag 8. desember 2009
Ukjente tårer
Dagen i dag har egentlig vært veldig snodig. Ikke at noen av de siste dagene har gitt noe som helst mening, men dagen i dag har vært veldig rar.
Startet dagen med å være aleine hjemme. Noe som var rett og slett deilig. Jeg takker alle som er her for meg og resten av familien 24/7. Det er godt å vite at det er noen der hvis jeg trenger noen å snakke med eller en skulder å gråte på, men noen ganger setter jeg også pris på å kunne være aleine og gjøre hva jeg vil. Snakke med meg sjøl, synge så høyt jeg vil, gråte og banne uten at noen trenger å gi meg trøstende blikk av medfølelse.
Onkel Kåre sin gitar var meget godt selskap og play of the day ble Lily Allan med "Not Fair".
Senere på dagen kom mamma sin kjæreste på besøk. De møttes etter at jeg dro til Australia, så jeg hadde ikke møtt mannen tidligere og viste forøvrig ikke noe om han.
Det jeg vet er at mamma har hengt opp 2 bilder av han i stua, har han som bakgrunnsbilde på pcen og at han gråter utrøstelig. Ut ifra dette kan man vel anta at han gjorde henne lykkelig og at hun gjorde han lykkelig også.
Er det noe jeg vil, så er det at mamma skulle/skal være lykkelig. Så lykkelig som overhode mulig.
Etter mange stille stunder, ukjente tårer på skuldra, lystenning (hvor også Turid var med) sitter jeg her igjen.
Ihvertfall deler av meg.
Hjernen min "ligger trolig igjen" i Australia. Det som er igjen er et hjerte som har det jævlig vondt uten at det helt vet hvorfor.
Jeg har også tatt av rosenkransen. Aldri vært noen sterk troende og må si at nå er det ihvertfall ikke mye gudetro igjen. Eneste grunnen jeg kan tenke meg at noen gud ville ta mammaen min fra meg, er at guden vil ha verdens vakreste for seg sjøl. Og vet du hva? En slik gud vil pokker ikke jeg være tilhenger av.
Tikk-takk. Hva venter du på? Tikk-takk.
Startet dagen med å være aleine hjemme. Noe som var rett og slett deilig. Jeg takker alle som er her for meg og resten av familien 24/7. Det er godt å vite at det er noen der hvis jeg trenger noen å snakke med eller en skulder å gråte på, men noen ganger setter jeg også pris på å kunne være aleine og gjøre hva jeg vil. Snakke med meg sjøl, synge så høyt jeg vil, gråte og banne uten at noen trenger å gi meg trøstende blikk av medfølelse.
Onkel Kåre sin gitar var meget godt selskap og play of the day ble Lily Allan med "Not Fair".
Senere på dagen kom mamma sin kjæreste på besøk. De møttes etter at jeg dro til Australia, så jeg hadde ikke møtt mannen tidligere og viste forøvrig ikke noe om han.
Det jeg vet er at mamma har hengt opp 2 bilder av han i stua, har han som bakgrunnsbilde på pcen og at han gråter utrøstelig. Ut ifra dette kan man vel anta at han gjorde henne lykkelig og at hun gjorde han lykkelig også.
Er det noe jeg vil, så er det at mamma skulle/skal være lykkelig. Så lykkelig som overhode mulig.
Etter mange stille stunder, ukjente tårer på skuldra, lystenning (hvor også Turid var med) sitter jeg her igjen.
Ihvertfall deler av meg.
Hjernen min "ligger trolig igjen" i Australia. Det som er igjen er et hjerte som har det jævlig vondt uten at det helt vet hvorfor.
Jeg har også tatt av rosenkransen. Aldri vært noen sterk troende og må si at nå er det ihvertfall ikke mye gudetro igjen. Eneste grunnen jeg kan tenke meg at noen gud ville ta mammaen min fra meg, er at guden vil ha verdens vakreste for seg sjøl. Og vet du hva? En slik gud vil pokker ikke jeg være tilhenger av.
Tikk-takk. Hva venter du på? Tikk-takk.
Kjæreste og sånn
I dag skal jeg treffe kjæresten til mamma. De traff hverandre etter at jeg dro til Australia, så de rakk bare være sammen i 3 mnd eller så. Mannen gråter utrøstelig på telefon, ble svært glad da vi sa det var greit at han leser et selskrevent dikt i begravelsen og virker rett og slett oppriktig knust. Og det er kanskje ikke så rart heller...
Kommer sikkert til grine ut siste rest når vi i dag spørr om han vil være med å bære kista.
For 1 år siden i dag vendte jeg nesa hjemover etter noen flotte dager i USA. På veien rota flyselskapene bort bagasjen min. Nå har jeg mer enn nok "bagasje"; SAS, kom å forsyn dere!
Kommer sikkert til grine ut siste rest når vi i dag spørr om han vil være med å bære kista.
For 1 år siden i dag vendte jeg nesa hjemover etter noen flotte dager i USA. På veien rota flyselskapene bort bagasjen min. Nå har jeg mer enn nok "bagasje"; SAS, kom å forsyn dere!
mandag 7. desember 2009
Tur
Da jeg 29. november satt på andre siden av jordkloden og fikk beskjed om at mamma (som jeg atpå til ikke hadde sett på over 3 mnd) var død ble det ikke bare til at jeg tok turen hjem til Norge med første ledige fly, men jeg har også tatt meg en tur til et mørkt og brutalt sted som jeg ikke er helt sikker på hvor er.
Eneste jeg vet er at jeg ikke trives noe særlig og at jeg derfor må komme meg bort herfra. En aldri så liten "reise" altså.
Bloggen kommer trolig til å bli mest fylt av surving og bitching, mimring og minner.
Yes, da tar jeg fatt på returen!
Eneste jeg vet er at jeg ikke trives noe særlig og at jeg derfor må komme meg bort herfra. En aldri så liten "reise" altså.
Bloggen kommer trolig til å bli mest fylt av surving og bitching, mimring og minner.
Yes, da tar jeg fatt på returen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
