Starten på torsdag var så fin. Det vil si de første time, fra tolv til to i natt. Fin stemning, jeg spilte gitar og snuste, spiste boller og tok meg en tyrker shot.
Dagen starta med en dusj og bussen ned til byen. Gik på polferd før ringruta gikk ut mot mormor. Greit å ha gjort helgeinnkjøpene i god tid. Slipper jeg å stresse med det i morgen.
Hos mormor har det vært greit. Hu var keen på å rydde i gamle bilder, og fett nok det. For meg er det ikke noe stress. Jeg syntes det er okey å mimre og minnes mamma.
At mormor syntes det er tøft respekterer jeg og kan jeg forstå til en viss grad. Jeg mener, det er umulig å sette seg inn i hva hun føler.
Jeg skulle så ønske hun kunne innrømme det, på en måte. Ikke skyve det over på andre når ting føles vanskelig. Hun syntes nok det er vondt at huset ennå ikke er ryddet og vasket, men da må det gå ann å si det. Ikke si at hun tenker på broren min og meg. For vi stresser ikke. Det ligger ikke i vår natur. Ihvertfall ikke min!
Nei, søren. Jeg føler jeg har skjønt det nå. Skal ting bli bedre så må man gripe fatt i problemene, se hva en sjøl kan gjøre for å bli lykkelig(ere). For det er faktisk ingen andre som kan gjøre noe.
Ta en kikk på seg selv, tørre å se svakheter. Og sterkheter.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar