Awh, for en dag. Ikke engang sju timer på Esso kunne få dagen til å gå trått.
Så mye fornøyelige folk innom, og enda mer fornøyelig er det at nå sitter jeg her med en større gi faen holdning enn jeg noen gang har hatt.
Og det er en bra gi faen holdning for engangsskyld. Det handler ikke om å gi faen i selve livet, men alt det som går dårlig i livet.
Jeg er så positiv at det er nesten på grensa til kvalmende, jeg blir sliten i trynet av å smile (og rødme) så mye.
Et steg nærmere mitt "nye liv" som skal cruises gjennom på best mulig måte så jeg kan gå i grava med verdenes største glis om munnen.
Jeg lover, det verste er over. Det er vonde ting jeg kan komme utfor, men ikke verre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar