Litt rart

Snart er det igjen lille-lørdag! Gleder meg masse til å ta turen til Jaren og besøke kompisen! Det skal bli sweet! Satser på fin, fint vær så vi kan grille og være etterdønninger av påsken! Selv om påsken ikke har vært enda...

Kjøretimen ser jeg også frem til, selv om motivasjonen som sagt er så som så. Men i mårra er det ingen bønn! Da skal jeg faen meg kjøre på med en helvetes innstilling om at det her skal jeg klare! Uansett! Lappen er så nære!


Jobbinga i dag gikk greit. Første timene gikk med til å utføre deler av den ærefulle oppgaven som går ut på å vaske tobakksskapet. Syntes det er snodig at jeg blir satt til å vaske den delen av butikken som kundene faktisk aldri i verden kommer til å se. Eller, nei. Det er faktisk ikke så snodig. Vaskekjærringa tok tidlig kvelden og skravla og leste se & hør istedenfor...


Jeg syntes det er rart hvordan holdningen til ting, spesielt "problemer", forandrer seg etterhvert som tiden går om man opplever nye ting.
Når folk rundt meg bare ser problemet ved småting, kan jeg forstår det. Det gjør meg nesten tilfreds, for da vet jeg at de ikke har det så alt for ille.
Da vi var i Australia og fikk beskjeden om at mamma hadde gått bort husker jeg at jeg sa til Sara at jeg tar tilbake alt jeg noen gang har surva over. Og det står jeg fortsatt ved.
De små tingene betyr ikke noe lenger.
Hvorfor er det sånn at man må oppleve noe helt forjævlig før man forstår at livet er for kort, og kan være så fornøyelig, om man bare klarer å fokusere på løsningen istedenfor problemet?

Jeg mener ikke å sitte her å tro at folk ikke har vonde problemer. Sitter ikke her å føler selvmedlidenhet eller håper på medlidenhet fra andre for det jeg har opplevd, men som sagt; fokuser på løsningen istedenfor problemet.