Tøff i trynet

Hadde jeg ikke vært tøff i trynet, hadde jeg vært dau i trynet.
Jeg klamrer meg til livet med begge hender. Orker ikke kjenne beina mot avgrunnen. "Slipp! For faen, bare slipp!"

Livet er ikke noe særlig og jeg forstår ikke hvordan det noen gang skal bli det heller. Jeg er lei av å være full. Enda mer lei av å være edru.

Jeg tror faktisk jeg skal slippe. Jeg nekter å dingle her og bare vente. Jeg nekter å klamre meg til noe som er elendig. Skal møte avgrunnen med et ufatterlig stort glis og overskudd.
Her er jeg. Nå står jeg her. Rett foran deg. Si det du har å si. Jeg blir ikke lenge. Jeg skal legge igjen det lille jeg har og stikke. Tenker meg at det kommer til å bli like tungt å klatre oppover, men det kommer forhåpentligvis til å gi meg litt mer enn bare å henge der og vente til jeg er så sliten at jeg ikke har noe annet valg enn å slippe taket.

Hadde jeg ikke vært tøff i trynet, hadde jeg vært dau i trynet.