Du bare må eller?

Dagen begynte veldig bra. Chilla aleine med herlig omelett til frokost og tv-titting.
Sara kom på besøk og vi dro til byen. Fikk levert kamera på reperasjon. Av en eller annen grunn ville det ikke funke som det skulle etter å ha bada på diverse sandstrender i Australia... Rart det der... Takke pokker for 2 års garanti!

Dro i banken og fikk betalt noe regninger og snakket om noe greier som må fylles ut på det grusomt vanskelige skjemaet "Melding om arv." Skjønner knapt hva de spør om på skjema! Så mange vankselige ord a gitt.

Deretter var det 20 minutter med deilig tænning! Elsker å ta sol. Om det gir større risk for hudkreft eller annen type kreft, driter jeg! Herlig er det å ligge der med "Bad Romance" av Lady Gaga over høytalerne!

Trening klokka fire. Den var elendig kjedelig. Nesten bare restutisjon og skadeforebyggende. Endelig kommer meg dit, så er det bare jallah opplegg. Jaja, kan ihvertfall si at jeg har vært på trening denne uka!


All over hadde det egentlig vært en ok dag så langt, men lander fort når jeg er med han far. Jeg skjønner det ikke... Vi kommer bare ikke overens.
Folk kan si at jeg må forstå hans situsjon og, at han ikke har det så lett han heller. Men herregud. Det virker ikke akkurat som han prøver å forstå min situasjon heller!
Jeg spurte om jeg kunne kjøre opp fra Hunndalen, men øvelseskjøre kunne vi gjøre etterpå. Og han som har vært så opptatt av at jeg må ta lappen! Men javel.
Plutselig begynner han å snakke om noen bilder/malerier som henger nede hos mamma.
Sa at jeg ikke viste hvilke bilder han snakka om og at jeg derfor ikke kunne ta noen stilling til om jeg ville ha det eller ikke. Men han gir seg ikke. Begynner å forklare og mase. Viser seg at det er noen bilder som ble delt under skilsmissen.
I mitt stille sinn tok jeg stilling til spørsmålet. De bildene skal han faen ikke få. Om de så er så store at de kommer til å ta opp hele veggen på rommet mitt, er det pokker meg der de skal henge.


Men nå er snart mandag over og i mårra er det ny kjøretime. Jeg skulle ønske jeg hadde fått kjørt noe hjemme, så jeg liksom hadde kommet litt lenger siden sist, men slik ble det ikke. Fremover skal jeg være flink og lur å benytte meg av det generøse tilbud til vennina av mamma som sa at jeg kunne øvelseskjøre med henne. Det skal ordne seg. Det MÅ ordne seg!

Tirsdag skal bli en fin dag. Kjøretimene og jobbing til ti. Tror pokker meg han far skal tilbake til gruppeterapien sin i mårra og, så da slipper jeg forhåpentligvis maset i par dager hvertfall.


Jeg elsker deg, mamma. Bare mer og mer, selv om jeg ikke trodde det var mulig. Jeg kommer aldri til å glemme alt det du har lært meg og det du var for meg i 20 år.

"It's Lonely" - Roy Orbison