Elendig

Dagen i dag har ikke vært noe særlig så langt.
Jeg sov ganske godt og sto opp i 11 tia, noe som ikke er så alt for ille, men etter halvtime er jeg like utslått igjen. Sykt sliten og giddesløs om dagen.

Tenkt mye på mamma i dag. Det er ikke vondetanker, mer reflekterende. Begynner å tro at det er det som gjør meg sliten. Jeg orker liksom ikke mer. Orker ikke innse det faktum at hu er borte og at jeg aldri mer skal få se hu igjen. At jeg er stuck her på denne siden av familien gjør meg regelrett nedbrutt og sur.

At fatter'n fortsatt er halvt sjukmeldt gjør meg pist off. Jeg orker ikke å ha han hengende rundt og mase om allting. Ikke forstår jeg hvorfor han skal være sjukmeldt heller. Kan godt hende han sliter med ting. Jeg håper det er dårlig samvittighet.

Det er hans hus, og er det noen som skal ut, så er det meg.
Faen at leiligheta som var aktuell er sugen. Det hadde vært så fint å komme seg bort...


Ok, så dagen i dag har ikke vært noe særlig så langt.
Tenker meg på trening senere i dag. Egentlig bare fordi jeg ikke orker å være hjemme lenger.