Tanker på papir

Runda av gårsdagen med å få tankene ned på papir og ting føltes straks ikke så ille. Så snart jeg får tilbake oversikten, så føler jeg at jeg har mer kontroll over situasjonene og at jeg kan styre de i retning min "fordel". Tankene er tross alt umulig å holde styr på når alt er ei eneste stor smørje oppi topplokket. Før man i det hele tatt rekker å fullføre tankene rundt et problem, dukker ett nytt opp, for at man så tenker tilbake på det første, så på et annet osv, osv. Man repeterer problemene igjen og igjen, og 5 problem blir fort til 50.

Jeg har ennå ikke funnet noe endelig løsning på mange av problemene, men jeg er ihvertfall bedre rustet til å vurdere og forhåpentligvis ende opp med løsninger til slutt.

Vet jeg har forbanna Esso opp og ned, att og fram, men det er en sorgens dag å få meddelt at det er kroken på døra og man er oppsagt med umiddelbar virkning. Syntes meget synd på sjefen som har hatt mye uflaks siden han tok over. Bygging av miljøgate og sprukne bensintanker som det tok 5 uker å fikse rett etter at han tok over kan ikke sies å være flaks ihvertfall!

For min del var det et veldig upassende tidspunkt å miste inntektene med tanke på at jeg er keen på leiligheta jeg var å så på i går. 4000+strøm blir trolig for mye om jeg ikke får noe penger inn. Stipend er et alternativ. Lån er jeg egentlig ikke veldig interessert i å ta, og ihvertfall ikke når det er snakk om lån for å bo på Gjøvik. Jeg kan tross alt bo hjemme (dog noen bivirkninger vil følge...) eller så er det også et alternativ å tilbringe noen uker/mnd hos mormor. Å gyve løs på arven er egentlig ikke noe alternativ...

Situasjonen som angår mitt privatliv/mannfolk har jeg egentlig bare meg sjøl å takke for at går til helvete. Jeg er fortsatt forbanna for at han far gjør research bak min rygg om hva jeg gjør på natterstid. Jeg er tross alt 21! Men bortsett fra den frustrasjonen jeg kjenner rundt det tema, så har jeg som sagt bare meg selv å takke. Det har vært noen reale, fine karer som har gitt uttrykk for at de ønsker å bli bedre kjent med meg, men jeg har vært for... Hmm.. Vet ikke hva jeg har vært engang. Dum? Trolig litt for tøff i trynet? Og de gangene jeg ikke har vært tøff, så har det bobla over og noen har måtte tåle mye surving.
Jeg har ingen planer om å bli "mykere", men jeg må lære å kontrollere meg. Jeg har ikke noe ønske om kjærlighet, verken å ta eller gi i stor skala, og jeg ser det dermed ikke som passende å dele tanker og følelser.

Men ikke misforstå! De "forholdene" som har vært, angrer jeg ikke på! Det har vært øyeblikk som har gjort livet levbart og som ennå får meg til å glise når jeg tenker tilbake.

Jeg har fått tilbake litt av trua på skolen og studier. Det er snakk om 4-5 mnd. til! Da er ihvertfall 1 år unnagjort...


Planer for resten av uka er ikke mange. Jeg skal prøve å få i stand en døgnrytme som ikke er helt jallah og forhåpentligvis få lest kapitlene til neste uke.
Og ikke minst finne tilbake positiviteten og kick ass holdninga som har vært til stor hjelp det siste året!