Nytt semester

Faen, faen, faen. Når sto jeg sist opp klokka åtte?! Uten at missionet var å dra på Esso og prøve sitt beste i å bli edru?! Helsike. Et nytt semester står for døra og jeg gleder meg minst. Jeg skulle fortsatt å leve i en sekk. Jeg skulle aldri kommet tilbake. Ihvertfall ikke kommet tilbake og blitt så lenge som det jeg har gjort. Det føles ikke riktig. Hvor vidt det er smart å få seg en utdannelse klarer jeg ikke ta med i betraktning. Hva slags utdannelse er det anyways? Psykologi var ikke det jeg tenkte det skulle være og jeg får igjen følelsen fra VGS om at jeg kaster bort tid og ikke minst lyst. Lysten til å yte mitt beste og å prestere svinner faen meg fortere enn penga når man er på polferd. Helvete.

Ok, det er snakk om litt over 4 mnd. Siste eksamen står 26. mai. Jeg har fra forrige semester lært at når det kommer til studier må livsfilosofien min om å ta en dag av gangen vike. Det funker jo faen ikke. Her må planlegging til. Første bulken er på 10 uker. 10. mars er det duket for første eksamen i sosialpsykologi... Helvete. Planlegging hvor andre ting enn fornøyeligheter må stå først i køen. Kalde netter og svette netter, fulle og sjanglende netter, sene netter og lange morgener... De må byttes ut... Liker ikke!

Men å mislykkes kan jeg ikke. Det er ikke noe alternativ. Jeg orker det rett og slett ikke.