Å herregud for ei helg. Veit knapt hvor jeg skal begynne. Denne usikkerhet skyldes mange høydare og redusert hukommelse etter å ha stirra ned i bunnen på alt for mange glass og flasker...

Skremmende følelse at dødsangsten ikke lenger er til stede. Tanken om at pumping kanskje hadde vært på sin plass streifer meg, men frykten finnes ikke. Oh well! Om jeg hadde strøki med i helga, så hadde det om ikke annet blitt med tidenes glis om munnen!

Fredag var strålende. Fikk noen timer aleine sammen med Captain Morgan, gitaren og tven. Byen var underbar. I hvert fall det jeg så og fikk med meg av den. God stemning og flotte folk! Noen som viste omtanke, andre en anelse baktanke, men uansett! Flotte folk som fikk meg til å like livet sånn det er nå. Uendelig, ustoppelige streben jeg har følt i det siste etter å forandre livet var ikke tilstede.
Så kan man som alltid rote fram pros and cons for hvor vidt slike situasjoner er bra i det lange løp, men hva roller spiller det? Om det ikke var selveste Lykken som smilte til meg, så var det ihvertfall noe som fikk meg til å føle meg bra!


Dagen på lørdag fjolla jeg rundt og så fram til bursdagsfeiring på kvelden. Begynte litt småtrått, men det tok seg opp etterhvert og Captain Morgan er et real mannfolk som ikke har problemer med å prestere to dager på rad. Skuldrene ble senka og folk ble triveligere og triveligere.
Dro til byen aleine i maxi-taxi klokka ett. Ja, det var like latterlig som det høres ut som... Vel, det var fest på Trash som alltid er like laidback og alright. Var aleine på San Marino med kara som jobber der og en stor kebabpizza klokka fire. Noget spesielt det og...


Hei og hopp!
Helga ga meg et boost og jeg er fornøyd. Om det har gitt meg noen ny glød og arbeidslyst i forhold til andre ting, som for eksempel skole, kan diskuteres, men jeg føler meg ihvertfall noe lettere til sinns!