Så langt...

"I feel the trembling tingle of a sleepless night
Creep through my fingers and the moon is bright
Beams of blue come flickering through my window pane
Like gypsy moths that dance around a candle flame"

2010 er altså i gang og de første dagene begynte med krampeaktig gråt og blåe knoker. Jeg er egentlig ingen aggressiv person, snarere tvert i mot. Jeg prøver så godt jeg kan kan å møte verden og mennesker med et smil, men når jeg blir sint klarer jeg ikke kontrolere meg. Dermed altså noen ubehagelige møter med knyttede never mot veggen. Ikke vet jeg hva jeg ønsker å oppnå. Smerten i brystet blir ikke overført til hånded, det fører bare til at jeg har vondt begge steder.
Innom tatoveringsstudio på Lena for å diskutere/høre hvordan det går med den nye tatoveringa jeg skal ta. Hjerte, blomst og banner som det står "MAMMA" og datoene. Det tror jeg skal bli sweet. Fikk time 25. februar.

"And I wonder if you know
That I never understood
That although you said you'd go
Until you did I never thought you would"

Mamma er borte. Det er vondt (så du trenger ikke spørre) å møte nye dager, nye måneder, nytt år uten henne. Det er uvirkelig. Livet og døden betyr ikke noe lenger. Jeg frykter ikke lenger hverken det ene eller det andre.

"Moonlight used to bathe the contours of your face
While chestnut hair fell all around the pillow case
And the fragrance of your flowers rest beneath my head
A sympathy bouquet left with the love that's dead"

Føler jeg har vært ganske flink og driftig i dag. Sto opp ikke alt for seint, slik jeg pleier. Skulle hjelpe søskenbarnet til mamma å finne noe mamma har tatt vare på for henne. Gamle brev, men de var umulig å finne. Da vi begynte å lete innså jeg hvilke enorm jobb vi står foran angående ryddig, tømming og vasking av huset. Det er så mye av alt. Ting og minner.

"Never thought the words you said were true
Never thought you said just what you meant
Never knew how much I needed you
Never thought you'd leave, until you went"

Tok en joggetur faktisk. I snø og kulde. Sist jeg løp var i Australia. 25 grader klokka sju på kvelden med motivasjon at hvis vi løp oss en tur kunne vi drikke desto mer med god samvittighet når vi kom tilbake på O'Dowds.
Dro til byen med Lars Espen. Banken, ligningskontoret og tingretten. Jeg forstår meg ikke på penger, forsikringer og alt det der. Glad for at broder'n har litt mer peiling. Bankboksen var fylt med bilder, filmer og dagbøker, sølvtøy og bundasølv.
Alt skal taes godt vare på, untatt dagbøkene. Ikke er det noen som har noe med hva det står i de.De skal brennes, etter ønske fra mamma.

"Morning comes and morning goes with no regret
And evening brings the memories I can't forget
Empty rooms that echo as I climb the stairs
And empty clothes that drape and fall on empty chairs"

Jeg elsker deg mamma. For evig og alltid. Ikke engang døden skal få ta deg fra meg.


Play (and comfort) of the day:
Don McLean - Empty Chairs