Rydding

Ryddinga i huset hos mamma går egentlig ganske greit.
Det er vondt og trist å se alt hun har tatt vare på som vi har laget, som nå har endt i søpla. Men hva skal vi med det? Ja, det er fine minner, men det betyr ikke noe lenger. Fint å se at det har betydd noe for mamma tho.

Jo mer jeg tenker på døden, og livet, jo mindre betyr og bekymrer det meg. Jeg ønsker å gjøre det meste og beste ut av det som er nå, men samtidig bare drifter jeg. Litt vondt i brystet og føles som lungene har litt vondt for å ta opp luft når jeg kjenner etter, men jeg er ikke redd for å dø. Døden kommer tydeligvis akkurat når den vil uansett.

Det irriterer meg ikke at jeg ikke gråter. Eneste er at jeg vil få smellen og få det overstått slik at jeg ikke trenger å gå med ei sperre i hjernen. For det er hjernen som er problemet, ikke hjertet.


Dagens har vært nok shoter med Kosken. Alkohol gjør merklig nok at tenna ikke gjør så vondt og jeg har spist noe annet enn potetmos og nudler. Hadde håpet jeg skulle holde til fredag, men... Ja, sånn gikk det ikke.


Play of the day:
"You Know I'm No Good" - Amy Winehouse