Jeg fikk plutselig dikterånden over meg! Sitte på kirkebenken og høre på preken med den største respekt for andres religion, men tanken flykta vel litt av sted og fantasi på grensen til det makabre oppsto.
I Begravelse
Høyt prestens preken lød,
men i esken der var ingen død.
Klor og skrap på dens lokk,
vedkommende hadde ikke fått nok.
Ingen hennes rop de hørte,
ingen livstegn de heller søkte.
Da det siste av de femti salmevers omsider var omme,
hadde den stakkars krefter gått tomme.
Hvil i fred,
gå med Gud. Amen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar