Litt om alt og ingenting

Usaklig innlegg aka. fylleinnlegg...

Jeg er møkka. Glad, lei og så ufattelig sliten. Gliser, men så alt for sliten av alt.
Det man aller helst har lyst til er å sette en 45mm mot tinninga, men samtidig orker man jo ikke det. Smerten man kjenner, den man nekter å overgi seg til, kan få lov til å gnage seg til det innerste til hjerte stopper av seg selv. Når jeg har klart meg til nå nekter jeg fakta å avslutte det hele. Om noen andre mener det er på tide, får være en helt annen sak.

De 300 meterne man ikke kan få skyss kan så være. Jeg er ikke verre full enn at jeg kan gå. Trekke frisk luft av mentol. Men det er ikke det som er poenget. Gjerne par hundringser til en taxi sjåfør om man bare blir "betjent" men en litt bedre service.

Enten liker du meg, eller så liker du meg ikke. Spar meg for all dritten i mellom.

~ I valg mellom falske venner og åpne fiender har jeg alltid foretrukket det siste. ~ Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg vil bare vekk. Ikke vet jeg hva jeg er redd for. Jeg vet at til syvende og sist står jeg aleine. Det er meg. Det er mine tanker og mine valg. Mitt løp. Ingen kan løpe det for meg. Løp med meg, ok, men til syvende og sist står jeg aleine. Går veien hjem aleine.

Spar meg for medlidenhet og trøstende ord. Jeg trenger pokker ikke noe av det.
For det er meg og meg aleine som må ri av stormen.

Faen, nå svikter det og jeg trenger å sove.

I morgen er det 17. mai og jeg skal være kvalmende nasjonalromantisk...


Skål!

~ Kjærlighet kan dø av sannhet og vennskap av løgn - Abel Bonnard