Tidlig opp og klaustrofobi

Stå opp klokka halv sju for å rekke forelesning klokka kvart over åtte gikk overraskende greit! Jeg er meget, meget overraska! Ikke huevondt eller alt for trøtt i trynet.
Innføring av programmet vi skal bruke for mykdata-analysen i forbindelse med arbeidskravet virker forståelig. Det som blir utfordringen blir jo da å plukke de rette utdragene fra teksten. Å kode segmenter skal man vel alltids klare, men å plukke ut de segmentene som er relevante og viktige, samt å få satte de under passende koder blir mer spennende trur jeg ... Vel! Jeg skal møte opp så godt forberedt som mulig på torsdag! Motiverende at foreleserne sier det er fult mulig å bli ferdig allerede seint torsdag/ tidlig fredag om man jobber effektivt! Det skal skje!

Var med mormor å kikka på leilighet i byen i dag, og jeg må si at jeg opplevde det som ganske stressende. En innpåsliten megler, uoppmerksomme foreldre med unger som stabber rundt aleine og en haug med eldre mennesker som later til å være der for å se igjen gamle kjente, skravle og blokke alle mulige ganger og dører istedet for å faktisk se på leiligheta ... Oh well. Begynte nesten å tro at jeg utvikla serr klaustrofobi, men så innså jeg at det bare var mitt vanlige jeg som ikke er så veldig begeistra for folk som står i veien eller baner seg vei.
Leiligheta var forøvrig helt ok. Så ut som det var et gammelt menneske som hadde bodd der på valg av interiør, farger m.m. Men for mormor blir den nok trolig litt stor. Hu har hele tia sagt at hu vil ha en leilighet som er forholdsvis stor, men virker som hu har innsett nå at lista burde legges litt lavere, både med tanke på hva hu trenger og hva det kommer til å koste.


Nå ser jeg fram til noen dager med konkret skoleoppgave å jobbe med torsdag og fredag. Og når fredag-aften endelig er her blir det kompis-besøk og hyttetur. Herregud. God mat og alkohyler i ro og mak i Snertingdal. Det må da bli bra?