Da er årets første hyttetur unnagjort. Lørdag - tirsdag på ei hytte i Snertingdal; masse (les "alt for mye") godt drikke, mat, tv og chill stemning. Good times altså! Det meste gikk smertefritt,bortsett fra en mild skrekk for brenne-do og at Polo Teigen var litt mindre medgjørlig da vi skulle dra hjem. Varme dager og kalde netter førte til at brekket hang seg og lettere startvansker. Oh well. Starta da etterhvert!
Før hytteturen var det skoleoppgave med analyse av mykdata. Det gikk greit for seg. Fant meg noen å diskutere oppgaven med på torsdag og fikk gjort mye da. Har igjen å formulere svara litt bedre enn det jeg har gjort, men det skal gjøres før denne uka er over.
Ellers har det vel ikke skjedd så veldig mye spennende, og resten av uka ser ut til å ville gå rolig for seg. Veldig keen på torsdags-dram i dag, men burde vel kanskje vente til i mårra? Siste fredag i måneden og shit. Får se hva det blir til.
Neste uke er det igjen duket for skoleoppgaver. Denne gangen med et annet program enn sist. Mer tall involvert denne gangen, og det er ikke akkurat favoritten, men satse på at også det vil være forståelig!
Hei og hopp!
Virker som våren er i anmarsj og det er jo trivelig!
Jeg vil sprade!!!
torsdag 23. februar 2012
tirsdag 14. februar 2012
Tidlig opp og klaustrofobi
Stå opp klokka halv sju for å rekke forelesning klokka kvart over åtte gikk overraskende greit! Jeg er meget, meget overraska! Ikke huevondt eller alt for trøtt i trynet.
Innføring av programmet vi skal bruke for mykdata-analysen i forbindelse med arbeidskravet virker forståelig. Det som blir utfordringen blir jo da å plukke de rette utdragene fra teksten. Å kode segmenter skal man vel alltids klare, men å plukke ut de segmentene som er relevante og viktige, samt å få satte de under passende koder blir mer spennende trur jeg ... Vel! Jeg skal møte opp så godt forberedt som mulig på torsdag! Motiverende at foreleserne sier det er fult mulig å bli ferdig allerede seint torsdag/ tidlig fredag om man jobber effektivt! Det skal skje!
Var med mormor å kikka på leilighet i byen i dag, og jeg må si at jeg opplevde det som ganske stressende. En innpåsliten megler, uoppmerksomme foreldre med unger som stabber rundt aleine og en haug med eldre mennesker som later til å være der for å se igjen gamle kjente, skravle og blokke alle mulige ganger og dører istedet for å faktisk se på leiligheta ... Oh well. Begynte nesten å tro at jeg utvikla serr klaustrofobi, men så innså jeg at det bare var mitt vanlige jeg som ikke er så veldig begeistra for folk som står i veien eller baner seg vei.
Leiligheta var forøvrig helt ok. Så ut som det var et gammelt menneske som hadde bodd der på valg av interiør, farger m.m. Men for mormor blir den nok trolig litt stor. Hu har hele tia sagt at hu vil ha en leilighet som er forholdsvis stor, men virker som hu har innsett nå at lista burde legges litt lavere, både med tanke på hva hu trenger og hva det kommer til å koste.
Nå ser jeg fram til noen dager med konkret skoleoppgave å jobbe med torsdag og fredag. Og når fredag-aften endelig er her blir det kompis-besøk og hyttetur. Herregud. God mat og alkohyler i ro og mak i Snertingdal. Det må da bli bra?
Innføring av programmet vi skal bruke for mykdata-analysen i forbindelse med arbeidskravet virker forståelig. Det som blir utfordringen blir jo da å plukke de rette utdragene fra teksten. Å kode segmenter skal man vel alltids klare, men å plukke ut de segmentene som er relevante og viktige, samt å få satte de under passende koder blir mer spennende trur jeg ... Vel! Jeg skal møte opp så godt forberedt som mulig på torsdag! Motiverende at foreleserne sier det er fult mulig å bli ferdig allerede seint torsdag/ tidlig fredag om man jobber effektivt! Det skal skje!
Var med mormor å kikka på leilighet i byen i dag, og jeg må si at jeg opplevde det som ganske stressende. En innpåsliten megler, uoppmerksomme foreldre med unger som stabber rundt aleine og en haug med eldre mennesker som later til å være der for å se igjen gamle kjente, skravle og blokke alle mulige ganger og dører istedet for å faktisk se på leiligheta ... Oh well. Begynte nesten å tro at jeg utvikla serr klaustrofobi, men så innså jeg at det bare var mitt vanlige jeg som ikke er så veldig begeistra for folk som står i veien eller baner seg vei.
Leiligheta var forøvrig helt ok. Så ut som det var et gammelt menneske som hadde bodd der på valg av interiør, farger m.m. Men for mormor blir den nok trolig litt stor. Hu har hele tia sagt at hu vil ha en leilighet som er forholdsvis stor, men virker som hu har innsett nå at lista burde legges litt lavere, både med tanke på hva hu trenger og hva det kommer til å koste.
Nå ser jeg fram til noen dager med konkret skoleoppgave å jobbe med torsdag og fredag. Og når fredag-aften endelig er her blir det kompis-besøk og hyttetur. Herregud. God mat og alkohyler i ro og mak i Snertingdal. Det må da bli bra?
mandag 13. februar 2012
Uke 6 og 7
Tenk det. Den andre uka av februar 2012 er allerede forbi. Sjøl om januar begynte å fremkalle noe som kan minne om vinter-depresjoner har starten på det nye året egentlig ikke vært så alt for ille.
Dagene har gått uten alt for høyt pengebruk og alkoholinntak. Jeg ble litt overrasket over hvor mye penger det har gått med, men når jeg ser på det så er det utgifter til ting man trenger. Som for eksempel skolebøker, jakke, bensin og lignende. Posten for tobakk og alkohol skal jeg dog prøve å gjøre enda mindre. Brukt overraskende lite på taxi og puben, noe som var gledelige overraskelser!
En helg er blitt tilbragt på Hadeland. Chill stemning som alltid der. Kjenner det rykker litt i beina etter å sprade, men hvorfor vet jeg ikke helt. Gjøvik-by er den samme, og Gran er ... Gran. Selv om stedet har overrasket positivt et par gang tidligere da det har vært live-musikk. Det er kanskje verdt et forsøk til sjøl om det ikke skjer noe spess på puben. Kanskje neste gang.
Lysten på by-turer er nok grunnet ensomheten som er ei ferd med å ta overhånd. Tenk om jeg går glipp av den ene sjansen som man går å venter på.
Forrige helg ble det sprading på Gjøvik fredag. Det var alright stemning, noe emo-prat da han far også var på puben, men det får så være. Sagt er sagt! Til å være så lite nasj-menneske som jeg er syntes jeg det var riktig så bra gjort å nasje til utpå tidlig morgenkvist lørdag. Alrighte folk og en rolig avslutning på kvelden med kaffe i koppen.
Lyspunktene i tilværelsen er skirenn på tv. Tenk det ... Jeg står opp klokka 11 på lørdag og halv ti-tia på søndag den ene helga og heldigvis litt seinere den neste for å se på skirenn. Er dette også noe som vitner om den voksende ensomheten? Det jeg må ty til er en times tid med svette, siklende mannfolk i kondomdress, som i stor stil tasser rundt i skog og mark ... Det vitner ikke bare om ensomhet, men også en stor grad frustrasjon og desperasjon.
Skal sies at gleden var stor da min favoritt-kjekkas innen langrennssporten vant det ene rennet, kom på andre og tredje plass i to andre renn! Hurra!
Polo Teigen fikk seg ny rute forrige helg. Endelig! Håpe det ikke blir noe mer steinsprut, men om det gjør det skal jeg ha vett til å fikse det med engang!
Om det blir nytt besøk på samme verksted tviler jeg på. Verre til motbydelig ansatt og dårlig service er det lenge siden jeg har sett maken til. Jada, jada. Er så staut å jobbe på verksted atte, men det må da gå an å oppføre seg som folk? Dessuten kan man da være riktig så mandig uten å være så forbanna frekk og barske seg! Herre! Om man legger det til side, så er det er jo først da man er MANN!
Nei, legge igjen penger på det stedet hvor man føler seg så dårlig behandla, det skjer ikke en gang til. Ikke engang den inkluderte bilvasken kunne redde det elendige inntrykket man fikk av det stedet!
Starter nå uke 6 med å lese lekser. Vi skal begynne med det første av to arbeidskrav i metode denne uka. Og hva har foreleseren lagt ut som lesestoff? Jo, 64 sider med spørsmål og svar gitt av en forskrudd terrorist ... Fin måte å starte mandag på det tenker jeg! Skal bli flott å starte tirsdag klokka åtte med info om hvordan arbeidskravet skal utføres også. Oh well! Man klarer å stå opp tidlig hvis man bare vil, og har noen planer for dagen! Om man står opp bare for å bli sittende å glo på tv blir dagene så alt for lange ... På tide med eget sted å bo og en jobb? Absolutt. Slik som det har vært så alt for lenge nå. Hei og hopp!
Denne uka står det noen aktiviteter på planene som forhåpentligvis gjør at dagene flyr avsted mot helg!
Mandag:Trening - Trene jentelaget
Tirsdag:Skole - Visning med mormor - FF
Onsdag:Trene jentelaget - Pumpe
Torsdag: Skole
Fredag: Skole -Pumpe
Lørdag: Skirenn (lol) - Hyttetur!
Søndag:
Dagene har gått uten alt for høyt pengebruk og alkoholinntak. Jeg ble litt overrasket over hvor mye penger det har gått med, men når jeg ser på det så er det utgifter til ting man trenger. Som for eksempel skolebøker, jakke, bensin og lignende. Posten for tobakk og alkohol skal jeg dog prøve å gjøre enda mindre. Brukt overraskende lite på taxi og puben, noe som var gledelige overraskelser!
En helg er blitt tilbragt på Hadeland. Chill stemning som alltid der. Kjenner det rykker litt i beina etter å sprade, men hvorfor vet jeg ikke helt. Gjøvik-by er den samme, og Gran er ... Gran. Selv om stedet har overrasket positivt et par gang tidligere da det har vært live-musikk. Det er kanskje verdt et forsøk til sjøl om det ikke skjer noe spess på puben. Kanskje neste gang.
Lysten på by-turer er nok grunnet ensomheten som er ei ferd med å ta overhånd. Tenk om jeg går glipp av den ene sjansen som man går å venter på.
Forrige helg ble det sprading på Gjøvik fredag. Det var alright stemning, noe emo-prat da han far også var på puben, men det får så være. Sagt er sagt! Til å være så lite nasj-menneske som jeg er syntes jeg det var riktig så bra gjort å nasje til utpå tidlig morgenkvist lørdag. Alrighte folk og en rolig avslutning på kvelden med kaffe i koppen.
Lyspunktene i tilværelsen er skirenn på tv. Tenk det ... Jeg står opp klokka 11 på lørdag og halv ti-tia på søndag den ene helga og heldigvis litt seinere den neste for å se på skirenn. Er dette også noe som vitner om den voksende ensomheten? Det jeg må ty til er en times tid med svette, siklende mannfolk i kondomdress, som i stor stil tasser rundt i skog og mark ... Det vitner ikke bare om ensomhet, men også en stor grad frustrasjon og desperasjon.
Skal sies at gleden var stor da min favoritt-kjekkas innen langrennssporten vant det ene rennet, kom på andre og tredje plass i to andre renn! Hurra!
Polo Teigen fikk seg ny rute forrige helg. Endelig! Håpe det ikke blir noe mer steinsprut, men om det gjør det skal jeg ha vett til å fikse det med engang!
Om det blir nytt besøk på samme verksted tviler jeg på. Verre til motbydelig ansatt og dårlig service er det lenge siden jeg har sett maken til. Jada, jada. Er så staut å jobbe på verksted atte, men det må da gå an å oppføre seg som folk? Dessuten kan man da være riktig så mandig uten å være så forbanna frekk og barske seg! Herre! Om man legger det til side, så er det er jo først da man er MANN!
Nei, legge igjen penger på det stedet hvor man føler seg så dårlig behandla, det skjer ikke en gang til. Ikke engang den inkluderte bilvasken kunne redde det elendige inntrykket man fikk av det stedet!
Starter nå uke 6 med å lese lekser. Vi skal begynne med det første av to arbeidskrav i metode denne uka. Og hva har foreleseren lagt ut som lesestoff? Jo, 64 sider med spørsmål og svar gitt av en forskrudd terrorist ... Fin måte å starte mandag på det tenker jeg! Skal bli flott å starte tirsdag klokka åtte med info om hvordan arbeidskravet skal utføres også. Oh well! Man klarer å stå opp tidlig hvis man bare vil, og har noen planer for dagen! Om man står opp bare for å bli sittende å glo på tv blir dagene så alt for lange ... På tide med eget sted å bo og en jobb? Absolutt. Slik som det har vært så alt for lenge nå. Hei og hopp!
Denne uka står det noen aktiviteter på planene som forhåpentligvis gjør at dagene flyr avsted mot helg!
Mandag:
Tirsdag:
Onsdag:
Torsdag:
Fredag: Skole -
Lørdag: Skirenn (lol) - Hyttetur!
Søndag:
torsdag 2. februar 2012
Provoserende
Du veit, noen ganger så er det så innlysende at noen gjør noe eller sier noe bare for å provosere. Det lyser på lang avstand, energien og atmosfæren er umulig å ta feil av. Som sagt, det skjer i det medfør å provosere, og når man først har oppdaget at det er det som er målet er det lettere å le av det.
Vel, omgivelse! Jeg ler av deg! Det er ikke lenger tvil om at dine små pek og morsomheter er ment for å trykke på de "rette" knappene. Jeg nekter å la meg provosere.
Jeg lovet i dag Polo Teigen starten på nye og bedre tider. Og jeg var beredt! Klokka åtte i dag tidlig, etter minimalt med søvn, var jeg klar for å ta han med på verksted. Så ringer telefonen. Den frekke og arrogante vedkommende som i går sa at ruta kunne skiftes allerede i dag kunne fortelle at ruta ikke hadde kommet likevel. Det var kanskje for godt til å være sant at man faktisk skulle få fiksa ting man hadde satt seg fore? Selv om det egentlig ikke er min skyld at ting ikke blir gjort denne gangen, skulle jeg ønske jeg kunne slippe å vente. Teppe over en sprukket rute på natterstid vil kanskje hjelpe på litt?
Første steg med restaurering blir derfor sjekk av lekkasjer på mandag. Ny time for å skifte rute først på onsdag ...
Er det nå man skal være glad for at Polo Teigen ikke vet å bruke PC og sjekke ut blogger, eller kan å lese for den saksskyld? Selv om han ikke vet hva som har vært lovet, hadde det vært hyggelig for min egen del å klare og holde det jeg har sagt.
Nå er det klart for middag hos mormor og trening av jentelaget etterpå. Når denne dagen er over er det endelig fredag. Rolige tider med mat, iskaldt drikke og godt selskap venter på Hadeland.
Omgivelse, jeg ler av deg!
Vel, omgivelse! Jeg ler av deg! Det er ikke lenger tvil om at dine små pek og morsomheter er ment for å trykke på de "rette" knappene. Jeg nekter å la meg provosere.
Jeg lovet i dag Polo Teigen starten på nye og bedre tider. Og jeg var beredt! Klokka åtte i dag tidlig, etter minimalt med søvn, var jeg klar for å ta han med på verksted. Så ringer telefonen. Den frekke og arrogante vedkommende som i går sa at ruta kunne skiftes allerede i dag kunne fortelle at ruta ikke hadde kommet likevel. Det var kanskje for godt til å være sant at man faktisk skulle få fiksa ting man hadde satt seg fore? Selv om det egentlig ikke er min skyld at ting ikke blir gjort denne gangen, skulle jeg ønske jeg kunne slippe å vente. Teppe over en sprukket rute på natterstid vil kanskje hjelpe på litt?
Første steg med restaurering blir derfor sjekk av lekkasjer på mandag. Ny time for å skifte rute først på onsdag ...
Er det nå man skal være glad for at Polo Teigen ikke vet å bruke PC og sjekke ut blogger, eller kan å lese for den saksskyld? Selv om han ikke vet hva som har vært lovet, hadde det vært hyggelig for min egen del å klare og holde det jeg har sagt.
Nå er det klart for middag hos mormor og trening av jentelaget etterpå. Når denne dagen er over er det endelig fredag. Rolige tider med mat, iskaldt drikke og godt selskap venter på Hadeland.
Omgivelse, jeg ler av deg!
onsdag 1. februar 2012
♥ Polo Teigen ♥
Vi har opplevd mye sammen vi to, Polo Teigen. Det var du som tok meg med på jomfruturen min da jeg for første gang kunne utforske både øde- og befolkede veier på egenhånd. Du måtte ta støyten da andre ikke kjente reglene. Du førte meg trygt fra A til B, videre til C og tilbake igjen. Du har måtte stått utenfor å kikke inn i varme stuer i alt slags vær. Du har gitt meg frihet, Polo Teigen. Tross det du selv har måtte ofre. Ja, vi har vært på mange fine eventyr sammen vi to, og du har vært det mest habile forholdet jeg har hatt til en kar noen gang.
Men nå går det opp for meg ... Har jeg sviktet totalt i vårt parforhold og mislyktes med min oppgave å ta vare på deg?
Stakkars, Polo Teigen. Du lekker i både bauer og kanter, sprekker opp, har blemmer på bak- og framkanter. Til tider har du låst deg helt bak lukkede dører og nektet å slippe meg inn. Jeg har forsaket deg, Polo Teigen.
Om du tillater meg, Polo Teigen, så har jeg lyst til å gjøre ting rett igjen. Vil du gi meg et nytt forsøk på å være en god forsørger?
I morgen er første timen på veien mot en bedre framtid. Sår skal endelig leges. Det koster meg, men det er du verdt, Polo Teigen. Og på mandag skal vi finne ut hva ditt store forbruk av væske kommer av. Slike inntak og forbruk er ikke bra. Det vet vi godt ...
Jeg skal gi deg nye "smykker" som skal dingle lekent i hver en sving og dump. Ny godlukt skal du også utstyres med! Og når det omsider blir mildere i været skal skal du få en aldri så liten make-over. Den gamle "sminken" skal av og du skal igjen rettmessig få skinne og vise deg fram i vår-sola.
Vi skal få det fint i framtiden vi to, Polo Teigen. Tro du meg.
Jeg elsker Polo Teigen. På min ferd har jeg blitt blindet av andres snakk og helt glemt å se etter de innlysende tegn på at han har slitt i det siste. Vel, noe mer livserfaring har jeg forhåpentligvis tilegnet meg og jeg skal ikke gjøre de samme feilene igjen.
Tilgi meg, Polo Teigen.
Men nå går det opp for meg ... Har jeg sviktet totalt i vårt parforhold og mislyktes med min oppgave å ta vare på deg?
Stakkars, Polo Teigen. Du lekker i både bauer og kanter, sprekker opp, har blemmer på bak- og framkanter. Til tider har du låst deg helt bak lukkede dører og nektet å slippe meg inn. Jeg har forsaket deg, Polo Teigen.
Om du tillater meg, Polo Teigen, så har jeg lyst til å gjøre ting rett igjen. Vil du gi meg et nytt forsøk på å være en god forsørger?
I morgen er første timen på veien mot en bedre framtid. Sår skal endelig leges. Det koster meg, men det er du verdt, Polo Teigen. Og på mandag skal vi finne ut hva ditt store forbruk av væske kommer av. Slike inntak og forbruk er ikke bra. Det vet vi godt ...
Jeg skal gi deg nye "smykker" som skal dingle lekent i hver en sving og dump. Ny godlukt skal du også utstyres med! Og når det omsider blir mildere i været skal skal du få en aldri så liten make-over. Den gamle "sminken" skal av og du skal igjen rettmessig få skinne og vise deg fram i vår-sola.
Vi skal få det fint i framtiden vi to, Polo Teigen. Tro du meg.
Jeg elsker Polo Teigen. På min ferd har jeg blitt blindet av andres snakk og helt glemt å se etter de innlysende tegn på at han har slitt i det siste. Vel, noe mer livserfaring har jeg forhåpentligvis tilegnet meg og jeg skal ikke gjøre de samme feilene igjen.
Tilgi meg, Polo Teigen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
