Heartbreaker

Jeg har blitt gitt en ørefik. Den i form av et break-up. Nå er jeg lei og sint på meg sjøl fordi jeg lot meg overbevise. Jeg tviler fakta ikke på at fyren brydde seg, men ... Ja ... Vel, de elendige følelsene, har nå gått over til å bli irritasjon og frustrasjon. For 2 uker sia var det snakk om hvor vidt det vi holdt på med var verdt å satse på. Det hele ender med kjærlighetserklæringer (æsj, for et fjollete ord ...), kyss, klapp og klem og løse planer om hvor fint det kan bli hvis om atte, dersom atte.

Men på mandag, midtfjords på Mjøsa, fikk jeg den mindre hyggelige beskjeden om han han og eks-dama skal prøve å finne tilbake til hverandre etter å ha vært skilt i 4 år eller så ... Kunne ikke mannen like gjerne klaska meg i huggu med ei åre og slengt meg utafor ripa?! Da hadde jeg i det minste kommet meg unna situasjonen i stedet for å bli sittende der som et jævla nek.

OK. Det hører til historien, uten at jeg skal greie alt for mye ut om deres liv, at de har barn sammen og at det har vært litt rockyroad. Han sier sjøl at han fortsatt har følelser for dama, siden hu faktisk er mor til hans barn, men at følelsene er på et mer vennskapelig nivå. De skal altså prøve å finne tilbake til hverandre for å få tilbake og gjøre det bedre for unga. Når foreldrene gjør noe i den hensikt at det skal bli bedre for unga, så er jo det en flott tanke. Men spør du meg, så vil jeg påstå at det her er et uhensiktsmessig påfunn som jeg gir en meget lav prosent på at vil lykkes. Ihvertfall at det vil lykkes hundre prosent.

Jeg må si at jeg av hele mitt hjerte ønsker at han skal være lykkelig. Sjøl om jeg ikke har unger sjøl så kan jeg tenke meg at den optimale lykke aldri kan oppnås så lenge noen av unga er i fosterhjem. Derfor håper jeg han får de tilbake slik at lykken smiler på den fronten. Der tvilen kommer inn i bilde er at eks-dama må "bli med på kjøpet" for at det skal skje. Slik jeg har lært han å kjenne så er han en fin kar. Han har som alle oss andre noen mindre gode sider og hvordan han var før, siden ting har blitt som de er, det har jeg bare fått litt innsikt i. Og det er egentlig ikke noe jeg ønsker å legge meg veldig mye i heller. Mannen har tydeligvis gjort forandringer siden den gang og skjerpa seg. Jeg tror altså at han ville fått tilbake unga før eller senere uansett.

Lykkeprosenten med tanke på unga ville jeg altså gitt en fair prosent for å lykkes uansett.
Lykkeprosenten med tanke på at å leve resten av livet sammen med eks-dama anser jeg som lovlig lav.

Kunne ikke jeg fått gjøre han lykkelig istedet for hu?! BAH!

(8) Jealousy, turning saints into the sea
Swimming through sick lullabies (8)

Om de finner tilbake til hverandre, får igjen unga og levere lykkelig i alle sine dager så ville det vært flott. Som sagt vil virkelig at han skal være lykkelig.
Om de ikke finner tilbake til hverandre så håper jeg at det skjer om såpass lenge at jeg ikke har lyst på han lenger. Eller vil jeg at det skal skje snarest?! Slik at ting kan bli like alright og fylt med kjærlighetserklæringer* som det var?
*Måtte prøve å si "kjærlighetserklæringer" igjen for å se om det kunne bli mindre gyselig ved repetisjon, men det gjorde det ikke. Fysj!

Fy faen. Vi som ble enige om at han er hakket for gammal og jeg hakket for tøff til å kjærlighetssorg ... Men så sitter man her da ... Satser på at man ikke bli sittende så alt for lenge ihvertfall! Det her går ikke an! Ikke føles det bra og ikke kler det meg heller.

(8) Pick yourself up
Dust yourself off
And back in the saddle (8)