Tiltak

Herregud, jeg er så lat om dagen. Enda mer tiltakslaus enn det jeg pleier å være, på så mange plan. Ikke orker jeg å trene, ikke fotball eller pumping, ikke gjør jeg arbeidskrav eller leser til eksamen, ikke gidder jeg å være sosial. Ikke gidder jeg late som jeg bryr meg sånn alt for mye.

Og det må det jo bli en slutt på! Jeg har, som trolig sagt før, skjønt at det er noen ting jeg ikke kan forandre på. Uansett hvor mye jeg vil. Og det er liksom greit. Kan ikke få det som jeg vil hver gang! Men, de tinga jeg kan forandre... Det må bli slutt på denne tiltakslausheta!

Trening: Om given til å spille fotball er fraværende en stund til, så får det så være, men det er ingen unnskyldning til ikke å trene! Å pumpe par ganger i uka og begynne å sykle skal være tiltak nå framover!

Skolearbeidet: Jøss, det er igjen 3 uker av skoleåret! Skal jeg serr være så tafatt at jeg gir faen nå og driter meg ut?! Det burde ikke være lov... Såeh, første pri ang. skolen nå er arbeidskravet i metode som skal levers den niende. Det skal jeg få unna med en dags heftig innsats! Eksamen i Ex. fac. den 10 er jeg meget usikker på. Tror jeg kjører samme taktikk som på sosialpsykologi eksamen. Lese om det som er interessant og suse gjennom det som ikke er sååå interessant og krysse fingra for at det ordner seg!


Jeg kan ikke så mye om, eller bryr meg ikke så alt for mye om politikk. Jeg har trua på verden og menneskeheten, men etterhvert som tiden går så kan det vel tenkes at det kommer til å gå bare tråere og tråere. Vi har alle en storebror, og navnet er "USA". Er ikke uhemmet begeistra for alt de holder på med, men herregud. Noen ganger er jeg glad for at storebror gjør møkkajobben som jeg tror vil gagne resten av verden.



Ååå.. Jeg drømmer meg bort til ei lita snekke på den stille Mjøsa. I solsteika. Med fine folk. Med deilig mat og vin. Etterfulgt av kalde drinker og bekymringsfrie tider.


PS: Syklister langs veien irriterer meg grenseløst! Og jo mer de klager over hvor hensynsløse bilistene vist nok er, jo mer irriterer de meg, og jo mer ønsker jeg å passere med minst mulig klaring. Kjørte forbi en stoooor gruppe i dag. Med inspirasjon fra andres påfunn, var fristelsen stor til å kjøre forbi, legge seg inn igjen, for så å kjøre i sneglefart foran gjengen. Kjøre de helt oppi rævva kunne også vært artig, men hadde en tryna, kunne det fort blitt noen mosjonister mindre. Og det vil jeg jo ikke!!!