Plaese don't hold me down

Kanskje ikke verdens mest gira sang å fyre opp morgenkvisten en lørdag, men den føles så "riktig".

Så, om du vil; take five og hør på "Release me" - Oh Laura

Gårsdagen var så fin. Den var så sunn og usunn på samme tid. Jeg sov lenge, fikk gjort noe på arbeidskravet, laga middag, var på fotballtrening, gjorde ferdig arbeidskravet og tok turen til Gjøvik-by med en stigende form. Hvor bra arbeidskravet ble kan dog diskuteres. Tror ikke jeg kan skylde på Jack Daniels heller. Snarer det at jeg rett og slett gir faen. Jeg veit jeg ikke burde, og jeg har egentlig ikke lyst til det heller, men klarer ikke engasjere meg.

Byen var fin og behandla meg pent. Veldig få kjente, men nye, uskyldige bekjentskaper. En yngre oldemor var trolig det mest positive menneske jeg har møtt på lenge! Kanskje stupfull, men fortsatt så mye fint å si! Holdninger som var så flotte at man bare må smile og omfavne de! Pizzaen på San Marino var himmelsk i de sene natterstimer... Vann i munnen bare jeg minnes!

(8) "Please don't hold me down"

Hvorfor må sånne kvelder ende i morgendager som er så forbanna negative? Mer eller mindre det første som møter meg hjemme er en godt voksen far som nærmest er gråtkvalt og surver til sin far. Livet er så jævla vanskelig?! Det er du som gjør det vanskelig for svarte faen! ARG! Jeg får lyst til å snu på hæla og gå. Bort. Jeg har ingen steder å gå, men bare jeg kommer meg bort skal jeg være fornøyd...

Ok. Puh. Nå er det ute av verden for denne gang.


Uka ellers har vært fin. Jeg har lest noe og vært flink å trene...
Faen, orker ikke skrive mere nå. Klokka er halv tolv på dagen og egentlig burde jeg tippe meg over og sove noen timer, men formen er upåklagelig god. Tenker å ta en dusj, vente til jeg er bombesikker på at jeg er blitt edru før jeg skal legge ut på polferd og besøk hos mormor.