mandag 27. september 2010
søndag 26. september 2010
Hat
Jeg føler hat. Det må være det jeg føler. Et gryende hat faktisk. En følelse som får hjertet til å hardne og ha det jævla vondt og magen til å velte seg og lokke frem brekningsfornemmelser. Jeg må komme meg bort, men hatet kan kun skilles ved døden.
Hokus pokus filiokus
DØ!
DØ!
Hmm... Og snart tenker jeg å trekke kaniner opp av en flosshatt...
Jeg trenger svar. Jeg kan ikke spørre vedkommende, hverken den ene eller den andre, så derfor må jeg ty til andre kilder. Alt jeg ber om er en eventuell bekreftelse på det du sa. Jeg kan ikke hate, sove bak låst dør med kniven under puta uten en rettmessig grunn.
Jeg trenger svar. Jeg kan ikke spørre vedkommende, hverken den ene eller den andre, så derfor må jeg ty til andre kilder. Alt jeg ber om er en eventuell bekreftelse på det du sa. Jeg kan ikke hate, sove bak låst dør med kniven under puta uten en rettmessig grunn.
Hokus pokus filiokus
Måtte du råtne i helvete
Måtte du råtne i helvete
lørdag 25. september 2010
Hmm
Det er lørdag.
Jeg åpne Esso'n klokka åtte... Ikke full eller hangover.
Jeg har spilt kamp... Ikke full eller hangover.
Klokka er 18... Ikke full eller beruset.
Er det ikke rart? Jeg syntes det er rart. Det er flaut å si det, men følelsen er uvandt. Jeg kan ikke huske sist det skjedde. Det forteller meg at det har vært alt for mye fyll og, egentlig ikke fanteri, mer... Fyll og faenskap.
Fanteriet har uteblitt og jeg har bare loka og gjort dumme ting.
Selv om følelsen er rar, så er det en god-rar følelse. Gjorde kanskje ikke så mye av det sjefen helst ser at jeg kunne gjort på jobb, men jeg fikk jobba heaps med arbeidskravet og føler jeg ligger godt i rute før det skal leveres på neste fredag.
På kampen uteble hjerte-flimringen og dødsangsten. Kanskje man burde høre på forskerne som fraråder meget heftig fysiskaktivitet i beruset tilstand?
Hvordan lørdagskvelden kommer til å utarte seg er det ingen som veit. Tenker å få i meg noe middag, skrive inn det jeg gjorde på jobb ang. arbeidskravet og det ville være alt annet enn løgn å si at det trolig ikke blir en liten Jackie... Men "fine line" mellom hinsides møkka og bare møkka, hæ?
Det er helg og jeg er på en måte glad.
Jeg åpne Esso'n klokka åtte... Ikke full eller hangover.
Jeg har spilt kamp... Ikke full eller hangover.
Klokka er 18... Ikke full eller beruset.
Er det ikke rart? Jeg syntes det er rart. Det er flaut å si det, men følelsen er uvandt. Jeg kan ikke huske sist det skjedde. Det forteller meg at det har vært alt for mye fyll og, egentlig ikke fanteri, mer... Fyll og faenskap.
Fanteriet har uteblitt og jeg har bare loka og gjort dumme ting.
Selv om følelsen er rar, så er det en god-rar følelse. Gjorde kanskje ikke så mye av det sjefen helst ser at jeg kunne gjort på jobb, men jeg fikk jobba heaps med arbeidskravet og føler jeg ligger godt i rute før det skal leveres på neste fredag.
På kampen uteble hjerte-flimringen og dødsangsten. Kanskje man burde høre på forskerne som fraråder meget heftig fysiskaktivitet i beruset tilstand?
Hvordan lørdagskvelden kommer til å utarte seg er det ingen som veit. Tenker å få i meg noe middag, skrive inn det jeg gjorde på jobb ang. arbeidskravet og det ville være alt annet enn løgn å si at det trolig ikke blir en liten Jackie... Men "fine line" mellom hinsides møkka og bare møkka, hæ?
Det er helg og jeg er på en måte glad.
mandag 20. september 2010
What's another year?
Dette blogg-innlegget er fakta ikke ment å ha en dyster undertone, men jeg velger allikevel å fyre på med en Johnny Logan klassiker på starten. For å få et innblikk før videre lesing,eller bare for å høre en skikkelig slager fra Melodi Grand Prix,vil jeg anbefale deg å take five og høre på:
What's another year - Johnny Logan
I frykt for at vonde emosjonelle spørsmål skal ta overhånd og prege innlegget velger jeg likevel å ta utgangspunkt i denne sangen. Den reflekter meg og det jeg føler på en meget grei måte. Det har vært stunder som jeg gjerne skulle vært for uten, mange tårer og jeg har stilt meg spørsmålet; Hva rolle spiller egentlig et nytt år?
Svaret står klart for meg. Et nytt år for meg er det samme som det det er for en hver annen person; muligheter. Uendelige og uante muligheter om man velger den rette innfallsvinkelen til livet. Både motgangene og medgangene det har å by på.
Hvordan tiden vi har foran oss skal brukes og oppleves er helt og holdent opp til hver enkelt. Hvis man velger å gå hverdagen i møte med et negativt tankesett og en negativ holdning, kan man banne på at tiden blir preget av nettopp negativitet.
For at mulighetene vi har skal kunne realiseres, har i hvert fall jeg opplevd at det ikke er gjennom den destruktive metoden nevnt ovenfor. Kun gjennom positivitet vil man få motivasjon og inspirasjon til å forsette og nå sitt potensiale.
Jeg skal ikke generalisere alle tilfeller. Jeg kan bare snakke ut i fra egen erfaring. Da jeg følte meg nederst på stigen og aldri trodde jeg skulle komme meg opp igjen, så jeg heldigvis mulighetene. Jeg valgte allikevel å loke rundt i mitt destruktive jeg mere enn lenge nok. Det var først etter utallige fyllekuller at jeg innså at det ikke ville hjelpe. Tok sjansen på den andre metoden og det var da jeg var i stand til å nå mulighetene og med hell realisere noen av dem.
Så, jeg går inn i mitt 21. år med en heidundrende holdning til livet og
velger mulighetene!
Sees vi ikke i baren, så møtes vi i himmelen!
Skål!
What's another year - Johnny Logan
I frykt for at vonde emosjonelle spørsmål skal ta overhånd og prege innlegget velger jeg likevel å ta utgangspunkt i denne sangen. Den reflekter meg og det jeg føler på en meget grei måte. Det har vært stunder som jeg gjerne skulle vært for uten, mange tårer og jeg har stilt meg spørsmålet; Hva rolle spiller egentlig et nytt år?
Svaret står klart for meg. Et nytt år for meg er det samme som det det er for en hver annen person; muligheter. Uendelige og uante muligheter om man velger den rette innfallsvinkelen til livet. Både motgangene og medgangene det har å by på.
Hvordan tiden vi har foran oss skal brukes og oppleves er helt og holdent opp til hver enkelt. Hvis man velger å gå hverdagen i møte med et negativt tankesett og en negativ holdning, kan man banne på at tiden blir preget av nettopp negativitet.
For at mulighetene vi har skal kunne realiseres, har i hvert fall jeg opplevd at det ikke er gjennom den destruktive metoden nevnt ovenfor. Kun gjennom positivitet vil man få motivasjon og inspirasjon til å forsette og nå sitt potensiale.
Jeg skal ikke generalisere alle tilfeller. Jeg kan bare snakke ut i fra egen erfaring. Da jeg følte meg nederst på stigen og aldri trodde jeg skulle komme meg opp igjen, så jeg heldigvis mulighetene. Jeg valgte allikevel å loke rundt i mitt destruktive jeg mere enn lenge nok. Det var først etter utallige fyllekuller at jeg innså at det ikke ville hjelpe. Tok sjansen på den andre metoden og det var da jeg var i stand til å nå mulighetene og med hell realisere noen av dem.
Så, jeg går inn i mitt 21. år med en heidundrende holdning til livet og
velger mulighetene!
Sees vi ikke i baren, så møtes vi i himmelen!
Skål!
søndag 19. september 2010
Cabaret
What good is sitting alone in your room?
Come hear the music play
Life is a Cabaret, old chum
Come hear the music playLife is a Cabaret, old chum
Come to the Cabaret!
-
Fred Ebb and John Kander
-
Fred Ebb and John Kander
The double (trouble)
For ei helg. My oh my. Fredag ble for heftig med tanke på alkoholinntaket. Skulle liksom ta det med ro og være i form til kampen på lørdag... Jaggu sa jeg smøøøør! Fullstendig ruke og lenge siden jeg har spilt så himla dårlig! Ikke hjalp det at vi stilte med 10 spillere heller. Ble ikke noe mindre løping av det liksom! Vi burde absolutt tatt 3 poeng fra det laget, men endte med uavgjort... Graver meg ikke ned av den grunn, fotball ække så veldig artig og inspirerende lenger!
Lørdagskvelden ble til og med heftigere enn fredagskvelden. Så umåtelig mye whiskey innabords. Toto's vakke akkurat stappa, men igjen; de som er der er jo så jævla artige. Kjempe koselig folk som reiv i drinker så det sto etter. Og jeg sier jo ikke nei takk til Jackie!
Masse koseligere folk altså og fine samtaler, par fornøyeligheter som dekte spekteret, sjalusi og bitching. Kvelden hadde alt!
Slitsomt og dumt å ikke dra hjem, men tror jeg fikk sagt ifra i dagtidlig. Jeg ækka laga for noe seriøst forhold.
Jeg har ikke fått lest en dritt i helga, ikke så mye som en setning. Det er jo ikke bra, men det har vært godt å ha en fri helg før hverdagen begynner igjen i morra...
Lørdagskvelden ble til og med heftigere enn fredagskvelden. Så umåtelig mye whiskey innabords. Toto's vakke akkurat stappa, men igjen; de som er der er jo så jævla artige. Kjempe koselig folk som reiv i drinker så det sto etter. Og jeg sier jo ikke nei takk til Jackie!
Masse koseligere folk altså og fine samtaler, par fornøyeligheter som dekte spekteret, sjalusi og bitching. Kvelden hadde alt!
Slitsomt og dumt å ikke dra hjem, men tror jeg fikk sagt ifra i dagtidlig. Jeg ækka laga for noe seriøst forhold.
Jeg har ikke fått lest en dritt i helga, ikke så mye som en setning. Det er jo ikke bra, men det har vært godt å ha en fri helg før hverdagen begynner igjen i morra...
torsdag 16. september 2010
Under the boardwalk
Uka så langt har vært forunderlig og rar. Det begynte vel allerede i helga. Etter en slitsom skoleuke fikk den en oppsving og jeg ser ut til å fortsatt flyte på den.
Blodprøvene på mandag virker på en måte unødvendig, siden formen er på oppsving. Tror elendige formen forrige uke var et resultat av en rekke handlinger jeg utsatte kroppen min for. Det er ikke rocket science at den hadde lyst til å takke for seg når jeg tenker på det. Nå er da blodprøvene tatt og jeg er ikke veldig spent på resultatet. Ganske sikker på at alt er i ordner og at livet mitt (og sikkert de fleste andre sitt, uten at jeg skal uttale meg alt for mye om det) vil være preget av knekker som får meg til å ville krype under dyna og bli der for alltid.
Så lenge ønske ikke blir der permanent skal jeg egentlig være fornøyd. Jeg lever, puster og ånder, tenker og lærer. Jeg er frittvilt, uten noe grøvre mål og mening, men jeg er da her.
Booste fra forrige helg var fint. Det var kanskje ikke helt passende, men det var nødvendig.
Mormor hadde bursdag i går. Jeg er elendig på å kjøpe gaver, så det ble den klassiske "Gratulerer med dagen! Her har du en blomst...." og middag. Det var veldig hyggelig. God biff ute og kaffe og kake hor mormor etterpå.
Det var vanskelig å tyde hvordan hun syntes det var å feire bursdagen sin for første gang etter at mamma gikk bort, men så ut til at det gikk greit. Hu hadde ikke noe stort behov for å snakke om det, selv om muligheten til det ga seg et par ganger.
Nå er jeg sliten og tilfreds med ukas innsats. Etter en natt med arbeidskrav-jobbing så er det mer eller mindre ferdig. Og enda har jeg to netter igjen! Meget fornøyd med egentlig innsats. Valgte å samarbeide om arbeidskravet, men slik blir det nok ikke neste gang. Jeg ser på meg selv som lovlig samarbeidsvillig, men mine arbeidsrutiner er nok ikke felles for alle. Trives bedre med å sitte oppe i de sene natters timer enn å legge meg tidlig, stå opp tidlig og dra på skolen.
Ser fram til helga. Skal prøve å ta det litt med ro fredag siden jeg har kamp på lørdag, men etter kampen... Da blir det hæla i taket og feiring av livet som da snart har karra seg gjennom nok et år.
Om du vil, take five og hør på
"Under the Boardwalk" - The Drifters
Blodprøvene på mandag virker på en måte unødvendig, siden formen er på oppsving. Tror elendige formen forrige uke var et resultat av en rekke handlinger jeg utsatte kroppen min for. Det er ikke rocket science at den hadde lyst til å takke for seg når jeg tenker på det. Nå er da blodprøvene tatt og jeg er ikke veldig spent på resultatet. Ganske sikker på at alt er i ordner og at livet mitt (og sikkert de fleste andre sitt, uten at jeg skal uttale meg alt for mye om det) vil være preget av knekker som får meg til å ville krype under dyna og bli der for alltid.
Så lenge ønske ikke blir der permanent skal jeg egentlig være fornøyd. Jeg lever, puster og ånder, tenker og lærer. Jeg er frittvilt, uten noe grøvre mål og mening, men jeg er da her.
Booste fra forrige helg var fint. Det var kanskje ikke helt passende, men det var nødvendig.
Mormor hadde bursdag i går. Jeg er elendig på å kjøpe gaver, så det ble den klassiske "Gratulerer med dagen! Her har du en blomst...." og middag. Det var veldig hyggelig. God biff ute og kaffe og kake hor mormor etterpå.
Det var vanskelig å tyde hvordan hun syntes det var å feire bursdagen sin for første gang etter at mamma gikk bort, men så ut til at det gikk greit. Hu hadde ikke noe stort behov for å snakke om det, selv om muligheten til det ga seg et par ganger.
Nå er jeg sliten og tilfreds med ukas innsats. Etter en natt med arbeidskrav-jobbing så er det mer eller mindre ferdig. Og enda har jeg to netter igjen! Meget fornøyd med egentlig innsats. Valgte å samarbeide om arbeidskravet, men slik blir det nok ikke neste gang. Jeg ser på meg selv som lovlig samarbeidsvillig, men mine arbeidsrutiner er nok ikke felles for alle. Trives bedre med å sitte oppe i de sene natters timer enn å legge meg tidlig, stå opp tidlig og dra på skolen.
Ser fram til helga. Skal prøve å ta det litt med ro fredag siden jeg har kamp på lørdag, men etter kampen... Da blir det hæla i taket og feiring av livet som da snart har karra seg gjennom nok et år.
Om du vil, take five og hør på
"Under the Boardwalk" - The Drifters
søndag 12. september 2010
Kvernes suksessterte
- 1 eske Ibux
- 1 god porsjon positivitet
- 1 god porsjon sjølsikkerhet
- 1 god porsjon kick-ass holdning
- 1 god porsjon nestekjærlighet
Bland alle ingrediensene til ei jævla sweet smørje og ta fatt på hverdagen,
Lykke til!
OBS! OBS! Hele esken med Ibux trenger ikke brukes i en og samme smørje. Det er alltid greit å ha noen piller igjen til en senere anledning.
- 1 god porsjon positivitet
- 1 god porsjon sjølsikkerhet
- 1 god porsjon kick-ass holdning
- 1 god porsjon nestekjærlighet
Bland alle ingrediensene til ei jævla sweet smørje og ta fatt på hverdagen,
Lykke til!
OBS! OBS! Hele esken med Ibux trenger ikke brukes i en og samme smørje. Det er alltid greit å ha noen piller igjen til en senere anledning.
Hahaha!
Alright, de siste innlegga har vært ufattelig negative. Kanskje ikke helt rettmessig, for selv med det gryende ønsket om å være ei maskin, så må jeg vel bare innse at jeg er kjøtt og blod og at kroppen ikke alltid vil være med.
Vel, hovedsaken er at man blir frisk og fornøyd igjen sant? Og det har jeg blitt! Så til de grader.
På lørdags planen sto jobbing og en forholdsvis lang kjøretur til Harpefoss for å hente mormors demente søster. Edruelig lørdag foran meg altså, og det er jo alltid like spennende!
Gikk faktisk på med en positivholdning og for en fin aften det ble!
Turen til Harpefoss gikk greit i mørke, regnværet. Ikke direkte artig, men ja. God musikk og snus!
Ble sittende i bryllupet en times tid lengre enn planlagt fordi kaker og kaffe ikke var fortært da jeg kom. Ikke noe som å komme i jeans, t-skjorte, conversere og skinnjakke i bryllup! Iiiiha!
Store deler av slekta på mamma sin side er så koseligere folk og det vanka bare pene ord og minner om mamma. Selv om hu (heldigvis) ikke ble noe stort samtaletema.
Turen hjem med gamla gikk så fint! Hu er jo dement og prata litt rundt om kring forskjellige ting, men så morsom a gitt! Og da vi kom oss til Gjøvik i ett-tia var pokker meg gamla keen på å stikke på Toto's! Dama hakke vært ute på år og dag, men dit skulle vi og dit dro vi.
Kan vel ikke akkurat si at jeg følte meg sånn veldig tilpass med å guide ei gammal dame rundt mellom drita fulle folk, som jeg forøvrig som oftest pleier å være en av, men vi fant oss da et sted å sitte og dama fikk seg en kaffe kopp. Noen "stygge-hva-faen-skjer-a?!" blikk vanka, men du veit, de dagene hvor jeg brydde meg om hva folk mener er vel strengtatt over.
Gamla på aldershjemmet i kvart over ett tia...
Stakk tilbake på Toto's for å kjøre han far hjemmat. Tenk at han hadde forvilla seg ut i de sene natters timer du!
Det var stinn brakke denne kvelden og hvilke skikkelser som lurte i skumringa. Standard gjengen var på plass og den største overraskelsen var kanskje Mr. Fornøyelig som jeg ikke har sett på gud veit hvor lenge. Ta meg i hånda og gi meg en klem. Hmmm.. Ja, ja! Jeg har bare fine minner og kroppskontakt med den mannen har aldri vært meg i mot! Haha.
Nattmat hos en annen herremann og hjem til egen seng for en deilig søvn etter en lang dag og halv natt!
Flott lørdag med hyggelige folk og positive overraskelser!
Og! Min plan om å være edru de helgene jeg jobber har ihvertfall begynt lovende! Hvordan det hadde gått om formen ikke hadde vært så shitty torsdag og fredag vites ikke, men jeg klarte det og hadde en meget positiv opplevelse av edruskapen! Kanskje jeg skal gi det et forsøk om 14 dager også?
Kveldsvakt på Esso venter i dag. Fingers crossed at det blir en fin avslutning på en lang, slitsom men fin uke.
Vel, hovedsaken er at man blir frisk og fornøyd igjen sant? Og det har jeg blitt! Så til de grader.
På lørdags planen sto jobbing og en forholdsvis lang kjøretur til Harpefoss for å hente mormors demente søster. Edruelig lørdag foran meg altså, og det er jo alltid like spennende!
Gikk faktisk på med en positivholdning og for en fin aften det ble!
Turen til Harpefoss gikk greit i mørke, regnværet. Ikke direkte artig, men ja. God musikk og snus!
Ble sittende i bryllupet en times tid lengre enn planlagt fordi kaker og kaffe ikke var fortært da jeg kom. Ikke noe som å komme i jeans, t-skjorte, conversere og skinnjakke i bryllup! Iiiiha!
Store deler av slekta på mamma sin side er så koseligere folk og det vanka bare pene ord og minner om mamma. Selv om hu (heldigvis) ikke ble noe stort samtaletema.
Turen hjem med gamla gikk så fint! Hu er jo dement og prata litt rundt om kring forskjellige ting, men så morsom a gitt! Og da vi kom oss til Gjøvik i ett-tia var pokker meg gamla keen på å stikke på Toto's! Dama hakke vært ute på år og dag, men dit skulle vi og dit dro vi.
Kan vel ikke akkurat si at jeg følte meg sånn veldig tilpass med å guide ei gammal dame rundt mellom drita fulle folk, som jeg forøvrig som oftest pleier å være en av, men vi fant oss da et sted å sitte og dama fikk seg en kaffe kopp. Noen "stygge-hva-faen-skjer-a?!" blikk vanka, men du veit, de dagene hvor jeg brydde meg om hva folk mener er vel strengtatt over.
Gamla på aldershjemmet i kvart over ett tia...
Stakk tilbake på Toto's for å kjøre han far hjemmat. Tenk at han hadde forvilla seg ut i de sene natters timer du!
Det var stinn brakke denne kvelden og hvilke skikkelser som lurte i skumringa. Standard gjengen var på plass og den største overraskelsen var kanskje Mr. Fornøyelig som jeg ikke har sett på gud veit hvor lenge. Ta meg i hånda og gi meg en klem. Hmmm.. Ja, ja! Jeg har bare fine minner og kroppskontakt med den mannen har aldri vært meg i mot! Haha.
Nattmat hos en annen herremann og hjem til egen seng for en deilig søvn etter en lang dag og halv natt!
Flott lørdag med hyggelige folk og positive overraskelser!
Og! Min plan om å være edru de helgene jeg jobber har ihvertfall begynt lovende! Hvordan det hadde gått om formen ikke hadde vært så shitty torsdag og fredag vites ikke, men jeg klarte det og hadde en meget positiv opplevelse av edruskapen! Kanskje jeg skal gi det et forsøk om 14 dager også?
Kveldsvakt på Esso venter i dag. Fingers crossed at det blir en fin avslutning på en lang, slitsom men fin uke.
fredag 10. september 2010
Pitty me...
NEVER!
Faen, jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder gå til lege og shit. Jeg er ikke form, men lege? Herregud, det er kapitulasjon! Sjølslakt.
Snakke om emosjoner som kan slå ut i den retning. Ikke snakk til meg om det. Been there, done that og det føles ikke sånn her.
Om ikke annet så fikk jeg ihvertfall svar på noen ting angående mamma. Noen har fortalt meg at den gang hu var hos legen før hu døde så var det ingen som hadde sjekket blodverdiene. Det viser seg å være bullshit. 14 dager før hu døde var det ingen utslag på sepsis. Så... Vel, de kan ikke legges for hat. De gjorde faktisk jobben sin.
Legen skal ikke bare få pes. Han tar nok alle sine pasienter seriøst og jeg skal tilbake på mandag (klokke åtte!!! Akkurat som jeg klarer å stå opp til da...) og ta blodprøver og shit. Viste symptomer på kyssesjuken. Har jeg det, så veit jeg virkelig ikke hva jeg gjør. Da kommer jeg trolig til å grave meg ned. Da vil jeg fakta heller ha en mental utfordring. Om huet svikter skal jeg alltids klare å heve meg, men et virkelig shutdown av kroppen? Da er jeg screwed.
Ok, det er fredag. Jeg kunne tenke meg en drink, men orker ikke blande meg en. Jeg kunne tenke meg selskap, men orker ikke snakke. Jeg kunne tenke meg så jævla mange ting, men kroppen er ikke med på tankerekka. Til helvete med alt!
Hæla i taket og la livet leke! For engangs skyld er jeg så sliten at jeg skal ta fem minutter og følge med fra sidelinja.
Faen, jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder gå til lege og shit. Jeg er ikke form, men lege? Herregud, det er kapitulasjon! Sjølslakt.
Snakke om emosjoner som kan slå ut i den retning. Ikke snakk til meg om det. Been there, done that og det føles ikke sånn her.
Om ikke annet så fikk jeg ihvertfall svar på noen ting angående mamma. Noen har fortalt meg at den gang hu var hos legen før hu døde så var det ingen som hadde sjekket blodverdiene. Det viser seg å være bullshit. 14 dager før hu døde var det ingen utslag på sepsis. Så... Vel, de kan ikke legges for hat. De gjorde faktisk jobben sin.
Legen skal ikke bare få pes. Han tar nok alle sine pasienter seriøst og jeg skal tilbake på mandag (klokke åtte!!! Akkurat som jeg klarer å stå opp til da...) og ta blodprøver og shit. Viste symptomer på kyssesjuken. Har jeg det, så veit jeg virkelig ikke hva jeg gjør. Da kommer jeg trolig til å grave meg ned. Da vil jeg fakta heller ha en mental utfordring. Om huet svikter skal jeg alltids klare å heve meg, men et virkelig shutdown av kroppen? Da er jeg screwed.
Ok, det er fredag. Jeg kunne tenke meg en drink, men orker ikke blande meg en. Jeg kunne tenke meg selskap, men orker ikke snakke. Jeg kunne tenke meg så jævla mange ting, men kroppen er ikke med på tankerekka. Til helvete med alt!
Hæla i taket og la livet leke! For engangs skyld er jeg så sliten at jeg skal ta fem minutter og følge med fra sidelinja.
torsdag 9. september 2010
ARG
Jeg er sur. Møkk lei av at ting skal føles shitty. Hater at tankene mitt vil, men at det ikke lenger er godt nok.
Hva faen er det som skjer a liksom?!
Nå griner jeg. Bare det i seg sjøl er patetisk nok. Det er ikke et lem i hele kroppen som ikke har vondt. Hodepinen kverker meg snart mentalt, finger'n som er brøkki gjør meg forbanna på meg sjøl (og gir meg ulogisk nok lyst til å slå mer...), jeg har fått for mange blåmerke som jeg ikke vet hvor kommer fra, lungene føles tyngre og er overhodet ikke interessert i å gjøre noe som helst fysiskarbeide letter for meg.
Jeg lurer på hva faen det er som forventes av meg?! Jeg har begynt på skole, står opp om morran, trener par ganger i uka, eter middag, holder meg edru mandag-fredag.
Om noen har svaret, vær så snill!
HVA FAEN MÅ JEG GJØRE FOR AT TING SKAL BLI BEDRE?!
Helvete, nå tror jeg at jeg må spy.
Hva faen er det som skjer a liksom?!
Nå griner jeg. Bare det i seg sjøl er patetisk nok. Det er ikke et lem i hele kroppen som ikke har vondt. Hodepinen kverker meg snart mentalt, finger'n som er brøkki gjør meg forbanna på meg sjøl (og gir meg ulogisk nok lyst til å slå mer...), jeg har fått for mange blåmerke som jeg ikke vet hvor kommer fra, lungene føles tyngre og er overhodet ikke interessert i å gjøre noe som helst fysiskarbeide letter for meg.
Jeg lurer på hva faen det er som forventes av meg?! Jeg har begynt på skole, står opp om morran, trener par ganger i uka, eter middag, holder meg edru mandag-fredag.
Om noen har svaret, vær så snill!
HVA FAEN MÅ JEG GJØRE FOR AT TING SKAL BLI BEDRE?!
Helvete, nå tror jeg at jeg må spy.
onsdag 8. september 2010
Liste og motivasjon
Eller kanskje liste FOR motivasjon.
Som sagt, sikkert hundrevis av ganger før, jeg trenger kontroll.Når ting hoper seg opp og blir rotete trenger jeg planer og struktur for å fungere optimalt.
Akkurat nå er det mye som skjer og jeg føler jeg henger etter med det meste, så derfor! Lister! Lister over de kommende dagene og ting som må gjøres:
Uke 36:
Torsdag: Forelesning - Seminar - Arbeide med arbeidskravet - Lese
Fredag: Forelesning - Squash - Lesing/Arbeidskrav - Lite møte med Jack Daniels
Lørdag: Sove/lese - Jobb - Tur til Harpefoss (!!!)
Søndag: Jobb - Lese
Uke 37:
Mandag: Forelesning - Forelesning
Tirsdag: Lese
Onsdag: Forelesning - Mormor har bursdag
Torsdag: Forelesning?
Fredag: Levere arbeidskravet - Fyll & fanteri!
Lørdag: Kamp - Fyll & fanteri!
Søndag: Fyll & fanteri!
Uke 38:
Mandag: Være jævla sliten
Se så! Masse fint å se frem til!
Hei og hopp, dette skal gå!
Som sagt, sikkert hundrevis av ganger før, jeg trenger kontroll.Når ting hoper seg opp og blir rotete trenger jeg planer og struktur for å fungere optimalt.
Akkurat nå er det mye som skjer og jeg føler jeg henger etter med det meste, så derfor! Lister! Lister over de kommende dagene og ting som må gjøres:
Uke 36:
Torsdag: Forelesning - Seminar - Arbeide med arbeidskravet - Lese
Fredag: Forelesning - Squash - Lesing/Arbeidskrav - Lite møte med Jack Daniels
Lørdag: Sove/lese - Jobb - Tur til Harpefoss (!!!)
Søndag: Jobb - Lese
Uke 37:
Mandag: Forelesning - Forelesning
Tirsdag: Lese
Onsdag: Forelesning - Mormor har bursdag
Torsdag: Forelesning?
Fredag: Levere arbeidskravet - Fyll & fanteri!
Lørdag: Kamp - Fyll & fanteri!
Søndag: Fyll & fanteri!
Uke 38:
Mandag: Være jævla sliten
Se så! Masse fint å se frem til!
Hei og hopp, dette skal gå!
God tid
Meget fornøyd med at jeg klarte å stå opp såpass tidlig i dag! Vanligvis ender det med at jeg må stresse no så jævlig, men ikke i dag. Tid til å dusje, spise frokost, se tv og blogge faktisk...
Selv om jeg klarte å stå opp så føler jeg meg så jævla shitty om dagen. Det er noe som ikke stemmer... Kroppen gjør vondt og huet blir så jævla påvirka. Eller går det andre veien...? Vel, filosofer kunne vel diskutere kropp-huet forholdet for alltid...
Jeg må nok kapituelere en dag og ta turen til legen om det snart ikke blir bedre.
Uke 40 nærmer seg med stormskritt og jeg gleder meg til å komme meg bort. Det er dog viktig at formen er på topp, for jeg orker ikke gå rundt å være så jævla sliten.
Nå skal jeg på skolen. Henger etter på planen, men har lest meg opp på kapitler vi ikke skal ha enda. Freud og Jung er fascinerende skapninger og jeg dropper derfor empiristene og rasjonalistene...
En dag skal jeg ta meg sjøl i nakken, kjede meg skikkelig, og lese det som står på planen!
Selv om jeg klarte å stå opp så føler jeg meg så jævla shitty om dagen. Det er noe som ikke stemmer... Kroppen gjør vondt og huet blir så jævla påvirka. Eller går det andre veien...? Vel, filosofer kunne vel diskutere kropp-huet forholdet for alltid...
Jeg må nok kapituelere en dag og ta turen til legen om det snart ikke blir bedre.
Uke 40 nærmer seg med stormskritt og jeg gleder meg til å komme meg bort. Det er dog viktig at formen er på topp, for jeg orker ikke gå rundt å være så jævla sliten.
Nå skal jeg på skolen. Henger etter på planen, men har lest meg opp på kapitler vi ikke skal ha enda. Freud og Jung er fascinerende skapninger og jeg dropper derfor empiristene og rasjonalistene...
En dag skal jeg ta meg sjøl i nakken, kjede meg skikkelig, og lese det som står på planen!
fredag 3. september 2010
Til kompisen der oppe i nord
For første gang i historien!
Tur/Retur presenter:
HJEMMESNEKRA FILM!
HJEMMESNEKRA FILM!
Over et glass Jim Beam en fredagskveld etter pensumlesing og dritt, kom jeg til å savne kompisen min veldig. Gleder meg masse til uke 40 hvor vi igjen kan monge sammen, spille og synge!
onsdag 1. september 2010
Skole!
Motivasjonen er på topp! Ihvertfall det meste av tia. Det hender at tankene flykter mot helg og avslapping, men det meste av tia så syntes jeg ikke det er noe stress å lese og jeg gleder meg til å lære nye saker og ting!
Ellers, vel. Selv om jeg er gått tilbake til skolebenken, så er jeg jo den jeg er... Jeg veit liksom ikke helt hva jeg driver med og er stadig i situasjon hvor jeg ikke føler meg direkte bra, eller kanskje føler meg litt for bra...
Syntes det er alright å sitte hjemme å lese. Den mindre trivelige stemningen som fortsatt er i huset, som forøvrig ikke ser ut til at noen gang kan bli borte, hjelper faktisk på motivasjonen til å lese. Med god grunn kan jeg si at jeg ikke ønsker å bli forstyrret og sette meg på rommet. Ingen forstyrrelser og usaklig snakk som ofte fører til krangling.
Siden jeg belager meg på mange timer med lesing hjemme, har jeg funnet ut at jeg må gjøre noen forandringer på rommet for å gjøre det mer "studie-vennlig".
Jeg skal først og fremst rydde, støvsuge og vaske. Så skal jeg holde det slik!
Trenger ny pult. Hatt den jeg har nå siden jeg begynte på barneskolen, så den begynner å bli litt liten.
Viktigste er dog å holde motivasjonen på topp! Ikke finne dumme unnskyldninger for ikke å lese!
Ellers, vel. Selv om jeg er gått tilbake til skolebenken, så er jeg jo den jeg er... Jeg veit liksom ikke helt hva jeg driver med og er stadig i situasjon hvor jeg ikke føler meg direkte bra, eller kanskje føler meg litt for bra...
Syntes det er alright å sitte hjemme å lese. Den mindre trivelige stemningen som fortsatt er i huset, som forøvrig ikke ser ut til at noen gang kan bli borte, hjelper faktisk på motivasjonen til å lese. Med god grunn kan jeg si at jeg ikke ønsker å bli forstyrret og sette meg på rommet. Ingen forstyrrelser og usaklig snakk som ofte fører til krangling.
Siden jeg belager meg på mange timer med lesing hjemme, har jeg funnet ut at jeg må gjøre noen forandringer på rommet for å gjøre det mer "studie-vennlig".
Jeg skal først og fremst rydde, støvsuge og vaske. Så skal jeg holde det slik!
Trenger ny pult. Hatt den jeg har nå siden jeg begynte på barneskolen, så den begynner å bli litt liten.
Viktigste er dog å holde motivasjonen på topp! Ikke finne dumme unnskyldninger for ikke å lese!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
