Dokumentar

Jeg er i utgangspunktet ikke veldig ivrig etter å se dokumentarer som handler om alkoholisme, men i kveld var jeg hos mormor og hun skulle se en dokumentar på NRK så da ble jeg sittende.

Det er ikke veldig interessant eller "opplysende" å høre en kvinnes historie og hvordan det påvirka familien, spesielt dattera som ble vitne til morens forandringer etter inntak av alkohol. Vi alle kan vel være enig i at alkohol fører til en høylytt, utagerende holdning. Ihvertfall ofte.

Men! Det som var interessant var det lille innslaget med en lege som fortalte kort hva som skjedde med hjernen.

Ved avhengighet ble alkohol sammenlignet med noe som var crucial for ens ekistens. En del av hjernen starter å tenke at det er like viktig som for eksempel mat og mosjon. Sex ble også tatt med fordi det er noe som ligger innebygget i menneske som en slags "overlevelsesteknikk." Formere oss og shit for at menneskeheten skal leve videre. Dagen planlegges rundt ting som før var viktig for at det skal passe bedre inn med alkoholforbruket.


Skal sies at jeg kanskje ikke siterer 100% korrekt siden jeg lyttet med et halvt øre og ikke noterte, men om jeg har oppfattet det nogen lunde riktig, så er det interessant hvordan jeg til en viss grad kjenner meg igjen.

Det var dager hvor det eneste jeg tenkte på var når jeg kunne ta meg en drink uten at det ville påvirke andre gjøremål eller oppdages av andre at jeg hadde drøkki. Heldigvis har det aldri gått dit hen at andre oppgaver har måtte vike, for jeg har alltid gjort de tingen først, men at jeg vurderte det...

Jeg skal aldri bli noen NRK dokumentar!

~

Oppgaven om følelsesforhold som skal avsluttes møtte i dag på en liten utfordring. At jeg dro dit, at jeg tenkte å legge kortene på bordet... Uff, like greit at han ikke var der. Herregud, krype er jo ikke gøy! Ikke hjelper det å slette nr lenger heller. Husker de pokker meg utenat... Sitter her å gliser for meg sjøl av min egen oppførsel. Nei, nok er nok. Nå er det på tide å fokusere på andre ting!


Bekjentskapet fra helg ble i dag noget opplyst. Endelig funnet ut hvor jeg har mennesket fra. Kanskje ikke akkurat derfra jeg skulle ønske, men kan faen ikke gjøre annet enn å glise av det og!

~

Play of the day:

"Crying For Me" - Toby Keith

Aldri skal jeg bli følelsesløs, noe som jeg så lenge frykta. Det er fortsatt noe jeg må jobbe med. Må heller tenke at jeg faen meg heller skal grine par dager i strekk om det er det som skal til.