It has got to stop

Jeg gleder meg til torsdag, for da kan jeg dra herfra. Da starter noen fine dager sammen med verdens beste kompis. Jeg har lyst til å gjøre det aller, aller, aller meste ut av sommerukene som er igjen.


Noen av oppgavene jeg skrev opp har jeg fått unna. Økonomiske spørsmål er tatt hånd om og jeg har egentlig ganske god oversikt nå.

Det har altså vært den størst materialistiske utfordringen jeg har hatt i det siste. Nå som det ikke lenger står på planen kan jeg ta fatt på det mentale.


Jeg er for pokker ikke noen muppet! Derfor forstår jeg heller ikke hvorfor jeg skal oppføre meg og fremstå som en.

Det må slutte!
Mitt siste initiativ taes...
NÅ!

Awh, der var det gjort. Null og niks behov for forstyrrende momenter, som etterhvert har utviklet seg til destruktive, forstyrrende momenter. Ønsker ikke bli fullstendig følelsesløs, noe jeg frykter at jeg begynner å bli, men jeg må klare å skille det positive fra det negative.

Hvor burde energien min plasseres?
Hva er verdt å satse på?
Hva gjør min tilværelse bedre?

Jeg har blitt stor fan av å starte en hver oppgave med den største optimisme og rette all min energi mot denne.

Oppgaven jeg står foran nå, tror jeg faktisk burde angripes på en litt annen måte. Jeg setter den herved på "vent". Som sagt, mitt siste initiativ er tatt. Oppgaven avsluttes ikke, men jeg gir stafettpinnen videre og det blir ikke jeg som avblåser pausen.